Portretter av hoder

Du tar bilder med polaroidkamera? Og så clasher du bare litt oppå? «Ja, så clasher jeg bare litt oppå», sier kunstner Billie Thackwell med et smil. Men vi tror det er litt mer komplisert enn som så.

Født i England, bosatt i Norge. Fotografutdannelse fra Edinburgh på begynnelsen av 1980-tallet, fulgt opp av Oslo Tegne- og Maleskole (nå Oslo Kunstfagskole), Kunstfagskolen i Bærum og kunsthistorie fra Kunsthøgskolen i Oslo. En lang rekke utstillinger både i inn- og utland, og utdannelse som gestaltterapeut . . .  Fem barn og flotte hunder. Dette er Billie Thackwell komprimert inn i polaroidformat.

Og det er polaroidformatet hun selv har utforsket gjennom mange år som kunstner.

Hun fant på teknikken med å tegne og male på polaroidbilder selv. – Og foreløpig er det ingen andre som har gjort det samme, så vidt jeg vet, sier Billie.

Billie hadde separatutstilling i Galleri Albin Art før jul i 2017 med tema  Portraits of minds, en tittel hun fortsatt arbeider med.  – Som gestaltterapeut interesser jeg meg for hvordan vi mennesker har det inne i hodene vår og hvordan vi påvirkes, og min kunst henger sammen med dette, forklarer Billie.

Bakgrunnen på bildene er forskjellige. Noen ganger på farget på papir, andre ganger på hvitt. Noen ganger blir bakgrunnen uskarp.

– Hvor bevisst er fotografiene som utgjør bakgrunnen på bildene?

– Det er helt bevisst. Selv om det kanskje ikke ser sånn ut. Det er bevegelse. Fotomotivene tegner jeg eller finner motiver andre steder, sier Billie. Hun bestreber seg på å skape mer rom i bildene med ulike bakgrunner: Jeg har tatt noen ute, noen med vann og noen med skrift. Et for et blir bildene til.

– Hvordan vet du når det er ferdig?

– Det er jo et spørsmål å stille en kunstner. Jeg bare vet det. Plutselig så ser jeg det. Noen ganger gjør jeg for mye, og da må jeg bare kaste det, sier Billie og hun har sikkert kastet minst ti som ikke fungerer, mens andre blir klare.

– Det er ganske mye aggresjon og frustrasjon i mange av bildene?

 – Greia er hva vi har i hodene våre, og hva hodene gjør med oss. Er opptatt av selfie-bølgen: Hvordan har vi det egentlig? Med selfies skal alt være så perfekt, og dette ligger i bakgrunnen. Jeg syns også at det er morsom at det er så smått, for alt skal være så stort.  Hvorfor må alt være så stort? Man kommer nærmere essensen når det er lite, jeg vil at man skal være mer intim med kunsten. Så selv om jeg syns de blir veldig kule store, så syns jeg likevel at man heller kan ha mange små.

Bildene scannes på Fotophono, og her kan de også forstørre bildene til store formater. Kunstneren  Thackwell er veldig opptatt av at ingenting endres i scanning, og hun maler også oppå etterpå. Alle bildene er originaler.  De blir veldig fine i store formater, og mellomformatene er også veldig fine. Hun jobber også med serier.

– Når jeg har malt flere, så henger jeg dem opp på veggen for å se hva jeg driver med. Så lager jeg en serie som jeg rammer inn sammen, kanskje fire – fem inne i en ramme. Det fungerer fint, synes jeg.

Intervjueren får litt «Francis Bacon»-assosiasjon av de små hodene. – Hvem eller hva har du som inspirasjonskilder?

 – Jeg har ikke vært så opptatt av Francis Bacon. Men jeg kan jo se at det er der i noen av bildene. Jeg ble faktisk mer oppmerksom på Bacon etter at noen kommenterte det. I disse hodene er det mitt eget eller andres hoder som jeg får innblikk i via terapi; Hvordan hoder virker og hva vi lar skje med oss.

Billie Thackwell er antatt på mange utstillinger, og i Skottland ble det satt pris på Billies hoder for et par år siden: Portraits of Minds fikk pris på 153rd Open Annual Exhibition på The Royal Glasgow Institute of the Fine Arts.

For oss ser det ut som mange troubled minds, men det er ikke Billie enig i. Det er da mange glade her også? Jeg er ganske glad, jeg . . .

– Den røde er da ikke dyster? Ikke dyster , men ganske kompleks.

Du kan følge henne på billiethackwell.com og instagram: @billiethackwell_art

«My Polaroid camera just appeared in my life at the right time and gave me a “kick” …the glossiness, the square, the “instantness” and the unpredictability.» Billie Thackwell