Maleren Uhlman (1901-1985), brite med tysk-jødisk opphav, utgav kun denne ene korte romanen. Kort er den og man leser den i løpet av noen snaue timer, men man glemmer den ikke så lett. Fortelleren i romanen, Hans Schwarz, er en tysk jøde som overlever annen verdenskrig ved å flykte til USA. I begynnelsen av boka tar Schwarz oss med tilbake til 1932 der han skildrer hvordan han møter og blir kjent med Konradin von Hohenfels, en ung tysk aristokrat. Vi får en rørende og glødende beskrivelse av hvordan to skolegutter fra helt forskjellig sosial stand og religion sakte, men sikkert, blir nære venner, som finner hverandre i en felles lidenskap for kunsten, kulturen og diktningen. Den politiske utviklingen i Tyskland på 30-tallet fører til at guttene må ta sine respektive valg og de havner også i helt ulike politiske grupperinger og, til slutt, kontinenter. I retrospektiv form beskriver Schwarz dette med en nøktern distanse, men ikke uten skuffelse over at «det andre Tyskland» – dikternes og filosofenes hjemland – kunne gå inn i et slikt nazistisk barbari, og det med hans venn Konradin med på laget. Eller var det kanskje ikke så enkelt?

Cappelen Damm 2020, i serien Cappelen Damms Moderne Klassikere.

Anbefalt av Bislet Bok.