Kvinnen på sokkel:
Camilla Collett, født Wergeland og søster av Henrik, levde i 82 år (1813 – 1895).
Camilla vokste opp på Eidsvoll prestegård, og var nest yngst av fem søsken. Alle i familien var musikalske. Far spilte fiolin og Camilla spilte klaver og gitar. Vi er i en tid der kravet til den unge pike var at hun skulle være blyg, yndig og uunselig. Ekteskapet var noe alle unge piker traktet etter.
Da Camilla var 17 år gammel møtte hun Welhaven, og ble stormende forelsket. Det ble et vanskelig forhold, da Welhaven var erkefienden til både bror Henrik og far Nikolai. Feiden gikk på diktningens mål og midler. Noe ekteskap ble det ikke, og hun glemte han kanskje aldri.
Camilla møtte så jurist Peter Jonas Collett, og de forlover seg. Han er opptatt av språk, litteratur, det norske nasjonale, ærlighet og sannhet, og dette gir gjenklang hos Camilla. De får fire sønner og bygger seg hus bak Slottet. Lykken varte i ti år, 38 år gammel ble Camilla enke. Hun tar med seg to sønner og reiser til København, de to andre sønnene vokser opp hos mannens brødre.
Hun hadde begynt på romanen Amtmannens døtre mens Jonas levde, boken ble utgitt i 1855. Boken handler om de usle kår samfunnet byr den kvinnelige kjærligheten, og boken gir opptakten til kvinnebevegelsen i Norge. Den er vår første tendens roman – en anklage mot fornuftsekteskap og mannssamfunnet. Hun hadde noe på hjertet og hun ønsker å bli hørt. I datidens Norge var det støtende og fremmed at en kvinne ytret seg offentlig.
Senere skriver hun erindringsboken om barndom og ungdom I de lange netter.
Hun skriver også essey i kvinnekampen, reiseskildringer og erindringer fra eget liv. Hun skriver om kvinner i litteraturen.

Hvor er statuen:
Statuen står i Slottsparken mellom der hun selv bodde i Parkveien og der hennes eldste bror Henrik bodde i Grotten.
En aldrende Camilla Collett står alene i den kalde vinden, og trekker sjalet tettere om skuldrene.

Hvem er kunstneren:
I 1902 utlyste Norsk Kvinnesaksforening en konkurranse om et monument over forfatterinnen og kvinnesaksforkjemperen.
Gustav Vigeland fikk oppdraget. Statuen er støpt i bronse og ble avduket i 1911.
Etter mange utkast valgte Vigeland å vise den reflekterte og aldrende kvinnen. Ensomheten og kampen er antydet ved vinden som blåser bakfra og bøyer lett den frysende skikkelsen. Monumentet er kaldt «I storm».