Kvinnen på sokkel:

Johanne Dybwad (1867 – 1950) var en ledende skuespillerinne ved Nationaltheatret fra 1899 – 1947. Hun debuterte i 1887 på den Nationale Scene i Bergen. Året etter bar det til Christiania teater. Hennes mor og far var skuespillere, og hennes egentlige store gjennombrudd kom i morens gamle rolle som Nora i et Dukkehjem i 1890. Senere ble hun en ledende Ibsen-skuespiller. Gjennom sine 60 år som skuespiller spillte hun de fleste av Ibsens kvinneroller, og hun feiret sitt 60 årsjubileum og avskjed som skuespillerinne da hun var 80 år gammel som mor Åse i Peer Gynt. Da fikk hun Storkors av St. Olavs, den første skuespiller i verden som har fått en slik utmerkelse. HUn var med på flere turneer og gjesteopptredener i utlandet.
Hun var også sceneinstruktør, og var inspirert av den modernistiske teaterbevegelsen. Som skuespiller og sceneinstruktør var hun en individuell kunstner, og spillte ofte selv i de forestillingene hun iscenesatte. I blant annet Ibsen-skuespillene utviklet hun sin spillestil fra det psykologiske realistiske til en stilisert monumentalisme, hvor uttrykkene ble både forenklet og forsterket.

Kritikerne kalte henne «et geni» og det sies at det var som en naturmakt tok scenen i besittelse.
Gunnar Heiberg skrev en gang: «Hun spiller alltid som det gjelder livet. Og det gjør det da også.»

Hvor er statuen:
Statuen av Johanne Dybwad ble avduket på Johanne Dybwads plass utenfor Nationaltheatret i 1962.
I 1989 fikk denne delen av studenterlunden i Oslo sitt nåværende navn.

Hvem er kunstneren:
Per Ung. Statuen av Johanne Dybvad er hans gjennombrudd.
Per Ung ble tidlig knyttet til en gruppe kunstnere som tok avstand fra modernismen og durket gammelmesterlige forbilder. Han anså modernismen som ubrukelig til å uttrykke det han ønsket, nemlig å gi de menneskelige følelser form. Dette standpunkt førte til at Ung ble uglesett i det etablerte og toneangivende kunstmiljø.