Nå er det hagetid! Eller plantetid i verandakasser. Vår yndelingshageblogger, Hege Kristin Rønning med tusenfryden.no, er full av gode tips og råd. Vinkorker som merkepinner er genialt.
Les bare her: «Å bruke merkepinner slik at du vet hva som kommer opp hvor er viktig, syns jeg. Det er jo litt kjedelig å luke bort det du nettopp har sådd eller glemte at du kjøpte i fjor. Et staudebed fullt av falmede plastlapper fra hagesenteret er likevel ikke noe å trakte etter, så jeg fjerner alle lapper som følger med plantene når jeg kjøpte dem, både hos meg selv og ute hos kunder. Jeg lar heller ikke merkelapper av ymse slag sitte på busker og trær – da blir det mer planteskolepreg enn hagestemning.» Du kan lese om de forskjellige alternativer her, men damene.no’s favoritt er vinkorkene i kjøkkenhagen:
«Merkepinner av vinkorker er jo supert i urtebedet! Som du ser på bildet under er korkene rett og slett tredd på en grillpinne. Mat og vin passer jo veldig bra. Kanskje blir det enda kulere hvis du bruker ekte vinkorker i stedet for kjøpte? Disse er kjøpt på Kitch’n, men vinmonopolet gir faktisk bort brukte vinkorker – det er bare å spørre.
Tusenfryden.no anbefaler også at du har orden på navn og nødvendig info om plantene:
«Vil du være sikker på at du har kontroll på sortsnavn og annen informasjon som står på de opprinnelige merkelappene, kan du gjøre som meg – ta i bruk mobilen eller kameraet. Det første jeg gjør når jeg kjøper en plante er nemlig å ta et bilde av planten og den medfølgende merkelappen. Hvis jeg får planter av andre skriver jeg opp hele navnet på en lapp og tar bilde av lappen også. Jeg tar også bilde av stedet der jeg setter ned planten. I tillegg samler jeg alle merkelapper i en konvolutt som jeg vet hvor jeg har. Litt nerdete, men det funker for meg…Etter hvert som stauder deles og flyttes kan det likevel være lett å miste kontrollen. En idé da er å ta noen bilder av hagen om høsten, som rett og slett skal fungere som huskelapper til våren.»
Vinkorker er vel og bra, men kanskje champagnekorker er enda bedre? Vi kjenner en som nok syns det . . .