Det er jammen bra at vinterferien er over. Riktignok hadde det vært fint med noen soldager til på fjellet (finværet kom ikke før siste dagen . . .), men . . . det er ofte et «men»:
Ikke før man har kommet inn i rutinene med yoga og dans til faste tider etter en litt ustrukturert jul, så kommer vinterferien. Da er det et par muligheter: Man kan akseptere at man settes på pause, eller man kan forsøke å finne frem yogamatten selv. Det gikk jo som det måtte; det ble liksom ikke tid til yogaøvelser og trening av grasiøse armbevegelser.
Det ble jo andre fysiske gjøremål naturligvis. Kasting av yatzy-terninger. Måking av tak med liten spade. Skitur med barnebarn – slikt bidrar også til koselige dager, så klart. Men det er bra å komme inn i hverdagen igjen. Jobb, yoga, pust, jobb, flamenco, tramp og klapp – det er viktige aktiviteter å holde fast ved. Aktiviteter som rammer inn dagene og gjør dem forskjellige, der vi går og ser ned på holke og slush.
Og plutselig slår det oss: Kalenderen viser at februar nesten er over allerede! Med andre ord haster det med å få ut februardikt! Siden det er skuddår i år, presenterer vi like gjerne to dikt av to danske diktere denne gang.
Først gir vi Tove Ditlevsen ordet:
FEBRUAR
Vi kan mærke nu på nætterne
der flyver os forbi,
mere korte, mindre mørke,
tryggere at sove i,
at et forår på sin vandring
i det stjernekolde hvælv
strejfer klodens vinterhjerte
i en længsel mod sig selv.
Og vi vågner i den sene time
mellem søvn og drøm
i en sød, beveget uro
ved den måneblege strøm,
der som fine fingre leger
i dit nattesorte hår,
og som nattens sarte glorie
er vor spæde drøm om vår.
Og så følger vi opp med salig Piet Hein, også kalt Kumbel – en rimsmed av ypperste klasse:
FORÅRSLYS
Musikalsk fornemmelse
Himlen hen mod februar
høj og klar.
Jorden kold og sort og bar.
Bladløs treets krone.
Efter vintrens mørkegys
forårslys,
gyldent-strømmende tilbys
fra en himmels zone.
Lyset klinger. Den som vil
lytte til,
hører som et strengespil
forårslysets tone.
Damene.no er klare for mars. Er du?