Et dikt i juni

Vi har halve juni bak oss allerede. Dikteren Hans Børli minner oss om at vi ikke må glemme å nyte de lyse kveldene, med eller uten ullpledd.

JunikveldVi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind
– det er som om noe haster…

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.