Dikt i oktober

September forsvant i en fei, gitt! Oktober er her i all sin fargeprakt. Gyldne rødtoner og nedtonet orange bryter med sommerens grønne vitalitet. Snart er det tid for dvale – nå er det tid for dikt.

På  Hans Børli-selskapets nettside leser vi: «Hans Børlis er ofte blitt karakterisert som «Skogens dikter», en betegnelse han selv både likte og mislikte. Utgangspunktet var skogen. Den kjente han bedre enn noen. Trolsk natur, drømmer, blodslit, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer og ble i økende grad opptatt av eksistensielle problemer som ensomhet, krig, fangenskap, angst, tro, tvil og død.» Diktet «Oktober» beviser dette.

Oktober

Atter gjester den høye måned
menneskenes lave trakt, atter
skrider tankefulle oktoberdager
stille over jorda. Tid som har
sett alt, håpet alt, elsket –

Sein tid
med lys av solefall over panna
som kvinner i sorg.
Inne på stormyrene
klager ei trane
på ensomhetens ødslige språk
som vet
at ingen noensinne
fikk et svar.

Hans Børli