Den røde natmat

Det begynner å nærme seg lettelser i koronaregimet som har gitt begredelig lite sosial kontakt oss mennesker i mellom. Men nå kan snart festlighetene begynne. Hva med et helrødt nachspiel?

Det lyder som titelen paa en spænende roman, men saa galt er det ikke.

Den bærende idé ved denne natmat er at der paa et rødt mahognybord med røde stearinlus spredt omkring udelukkende bydes paa røde ting. Omkring en kold, let blodig roastbeef som midtpunkt serveres rødbeter, reddiker, tomater, ræker, krebs, rød sildesalat og varme, røde poteter. Det er jo litt for enhver smak. Men hovedsaken er, at man kun spiser rødt. Hvis man hertil skjænker en rødbrun Münchener vil den røde natmat være helt gjennemført. Det usedvanlige ved opdækningen vil faa stemningen op. Man vil huske den og tale om den – og festens sukces er sikret. Det er – for at citere en udmerket kollega – morom mat.

Nachspiel og natmat bør forøvrig arrangeres saa ensartet som mulig. Vi bortser naturligvis fra de tilfælde, hvor man er nødt til at improvisere. Da faar man jo raske sammen alt det man har. Det bør ialfald ikke være for tunge saker. Vi har derfor også med vilje sløifte hummeren til den røde natmat. Den virker jo som bekjendt som et blylod i maven i en sen nattetime, og vil som regel ha ubehagelige konsekvenser, naar der blir tale om en saa væsentlig ting som søvn.

Fra boken Bordets Glæder som omhandler mat og vin til hverdag og fest,  av Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich. Kitty Wentzel var en norsk journalist, skuespiller, billedhugger, skribent og kulturarbeider. Øvre Richter Frich var en norsk journalist og forfatter, mest kjent for sin romanserie om «den blonde kjempe» Jonas Fjeld. Boken er vakkert illustrert av Knut Spange.