Bente Brats magiske univers

Ifølge Wikipedia er en definisjon av Dakini kvinner med spesiell spirituell utvikling. Kunstneren Bente Brats univers er definitivt omsluttet av en særegen, kreativ og – ikke minst –  fabelaktig fargerik aura.

(Inngangsbildet) Sjal med bilde fra en tempelvegg, både i sepia og i farger. Fantastisk vakre. Først vevet i Katmandu, så sendt til India med en pdf-fil for printing.

I huset til Bente Brat på Stabekk har strømmen gått, så det er litt dunkelt opp trappen der hennes far, keramiker, skulptør og maler Sverre Brat, har dekorert veggen med inntrykk fra Bergen by.

Hun har nettopp hatt salgsutstilling hjemme, der store vinduer slipper høstlyset inn og åpenbarer kjernen i Bentes univers: håndspunnet cashmere, silke, skinn, broderier og smykker fyller bord, kurver, puffer og oppheng i rommet. I hjørnet rager en bokhylle fra gulv til tak, mens en Buddha figur overvåker det hele. To små hunder, Kiara og Luna, legger seg godt til rette i myke saueskinn på en sofa.

Siden 2002 har Bente drevet et verksted sammen med sin danske kollega Pia Dam Tashi og hennes tibetanske mann Karma, med utspring fra Kathmandu i Nepal. Der produseres det sjal, skjerf, ponchoer og tepper i håndspunnet tibetansk cashmere, yak-ull og silke. – Buddhisme er sterkt til stede da vi har en kvinnelig leder som også bor der i verkstedet med sin familie. «Momo», som er mor til flere, ber kontinuerlig for oss alle. Men blant de ansatte har vi også hinduer, Taru, kristne og muslimer. Så et fargerikt felleskap som også byr på visse utfordringer.

Med Pia og Karma som kolleger, som snakker både nepalsk og tibetansk, er hun blitt tatt med inn i ritualer og den lokale kultur. – Dakini er det feminine prinsippet som munkene mediterer på for å balansere maskulinitet og feminitet, forklarer Bente og viser frem et gedigent bokverk om Buddhismens alle chakraer. Farger og mønstre er betagende vakre og intrikate.

Med kunstnerblod i årene fra hun løp ut og inn av farens verksted, og en god porsjon eventyrlyst, har Bente hele verden som inspirasjons- og læringsarena. Hun lærte seg silkemaling i Frankrike, reiste alene i Asia på kryss og tvers med håndmalte silkeslips i kofferten, og fant cashmere i Nepal. Det tok hun med seg til øya Lamu i det Indiske Hav. Bente forteller: – Jeg forelsket meg helt i stedet – et luksus hippisted, uten biler, kun esler, enn så lenge…  Møtte en smykkekunstner som var vokst opp med masaier og en svært fargerik person. Vi gjorde en byttehandel smykke mot sjal. Så ballet det på seg. Senere hadde jeg med meg større og større bager med cashmere. Så laget vi salgsutstillinger med henne og en klesdesigner. Dette ga meg flere internasjonale kunder, bl.a i New York.
Bente har også hatt utstillinger i Venezia og andre steder i verden.

Ponchoer og sjal, kjoler og vesker – alt er håndarbeid fra start til ferdig produkt. Bente og Pia har 12 ansatte som er i verkstedet, men det er flere som kommer og går. – Når vi mottar ull bruker vi kvinner som spinner hjemme, der de kan være med barna sine. Vi har fire vever med litt ulik kapasitet, og så er det en gruppe kvinner som forbereder og lager spoler når garnet er spunnet. Og det er masse etterarbeid når stoffet er vevet, sier Bente. Hun er opptatt av at detaljene stemmer; for eksempel om frynsene skal være åpne eller lukket. Kan ponchoene være til menn også? Selvfølgelig. – Mexicanere går jo i poncho. Mange menn liker også caper, smiler Bente og nevner flere kjente menn som handler hos henne.

Bente har en skinnmann – «som setter på skinnkanter og frynser for meg», en skredder som kommer og går og en broderimann som også samler på gamle broderier og smykker. Og så har hun strikkefolk  «på den andre siden av Kathmandu». Der blir det bl.a. produsert kjoler, barnegensere og andre strikkeplagg.

Hun farger selv garn og stoffer; med cochenille fra La Gomera, einer og vårbjørk fra norske høyfjell, krapprot gir en orangefarge.

– Hvordan lager du farger?

– Jeg må ha dyre salter, som jeg kjøper på nettet eller apoteket. Og alun og vinsten, slike gamle tradisjoner. Farging med cochenille lærte jeg av en Steinerskolelærerinne på La Gomera. Så har jeg bragt den kunnskapen videre til en venninne som bor oppe i fjellene, og hun lærte meg å bruke einer og vårbjørk. Så har jeg lest og hørt og lært av folk. Jeg har brukt bark fra Trollheggen, krapprot fikk jeg nettopp tak i. Ganske hard å kverne.


Prosessen er lang. Først skal cochenille og andre råvarer sankes, så tørkes – kan ta flere uker. – Når den så skal brukes, så morter jeg den, koker opp og venter en dag. Så koker jeg opp igjen med salter. Suppen kan brukes igjen og igjen, men da blir det etterhvert lysere og lysere nyanser, forklarer Bente.

Vi  smelter av et silkemykt babypledd er jaquardvevet i cashmere med en liten engel (fotografert av Bente) i hjørnet. ­– Det tar en måned å sette opp veven. Det er en hullkortvev hvor hvert hull er laget for hånd. Det er kun to fabrikker igjen i Europa som gjør dette, en i Venezia og en i Lyon.

Coronasituasjonen, svak krone, sterk dollarkurs – utfordringene er mange når pandemi herjer, forsinker og fordyrer all logistikk i internasjonal handel.
Bente gir seg ikke. Hun svinger et flamencoskjørt rundt midjen og tramper stolt. Ponchoene skal fortsatt hete Dakini, mens resten av arbeidene skal markedsføres gjennom Bente Brat.

En ny webside , bentebrat.com, er «under construction». Plagg selges på Ramme Gård i Hvitsten, Dagestad ved Bislet, Ma på Briskeby, FADED i Stavanger og etter avtale. Følge henne gjerne på Instagram: @bente_brat og Facebook Dakini Cashmere.

Og så må vi ikke glemme Tigertepper! Sjekk dette yogateppet laget med Bente «in action»  i et kraftfullt, balansert mønster hentet fra en tigerbok. Bente fant fargekoder som lignet litt, og resultatet: Et tidløst og evigvarende yogateppe med fantastisk energi.

PS! Om vi gikk tomhendte ut derfra? Neida… takket være penn og papir ble ordrene ført inn i boken, bankkontonummer og pris notert ned, og vi ble de lykkelige eier av plagg i den mykeste, fineste kasjmir. Nå kan kulden bare komme! Og hver dag drømmer jeg om tepper med tigermønster!

Tekst og foto: Kristin Moe Krohn

 

 

What do you want to do ?

New mail