Tiden flyr –  The story of my life . . .

” Endelig kom Mai du skjønne milde – for ikke å si varme. Det er spesielt deilig å kjenne at solen skremmer ut noen pigmenter allerede før selveste nasjonaldagen. La gå at hvitveisen kanskje henger litt med hodet, men naturen for øvrig er på sitt mest nyutsprungne.

Dette, sammen med vissheten om at vi bare har så vidt begynt – at vi har en vår og en lang sommer foran oss – gjør virkelig godt for en litt vinterstøvete skrott.

Vinterstøvete er kanskje å ta litt hardt i, all den stund jeg fikk gleden av å hilse på dyrene i Afrika (og selvfølgelig noen veldig hyggelige mennesker) mens snøen fortsatt fant det for godt å drysse over tulipanplantene i hagen.

Sør-Afrikas tredje største by, Cape Town, rommer omtrent 3/5 av Norges befolkning . Dette setter mange tanker i sving. ”

Så langt kom jeg, altså, i første halvdel av mai.  Og vips – så er milde mai gått over i historien, og juni er her ­– sommermåneden med stor J. I mellomtiden har jeg ikke rukket å se den prikkete utstillingen på Hennie Onstad-senteret, jeg har ikke rukket å lese de siste fire utgavene av Morgenbladet som jeg trofast abonnerer på og virkelig trives med å lese når jeg bare har tid. Jeg har, som den intelligente leser har forstått, ikke rukket å skrive ferdig mai-bloggen og det er en hel del andre ting som kunne vært nevnt. Akkurat hvilke tanker jeg hadde tenkt til å skrible om er akkurat nå litt uklart, men:

Det jeg har rukket, er å være på farten hit og dit med de interessante møter og mennesker det fører med seg. Og som nevnt over: Mange tanker settes i sving . . .

Da jeg var i Cape Town var det Mandela Day, den feiret folk med å ha fri (med mindre man var butikk- eller restaurantansatt) og dra på shopping og annet moro med familien.

I går var det Svenska Flaggans Dag – da jeg gratulerte min flotte svenske kollega med dagen lyste hun opp og sa: Ja, det er det ju . . . Tackar, tackar! og så spant hun videre i høyt tempo.

I dag så jeg på Facebook at de feiret den danske nasjonaldagen i Ghana igår, men som min venninne ambassadøren uttalte: ”Egentlig er det den svenske, men her i Ghana er det ikke så nøye . . . ” En bra innstilling.

I skrivende stund er det 7 juni – nok en frigjøringsdag, en dag som ikke feires annet enn med dokumentarprogrammer på NRK. Kanskje vi skal gjøre noe med det? Kanskje feire litt i dag?

Frihet er alltid vært en feiring! Juni i sol og varme i seg selv er en god nok grunn – vi lever på den grønne gren. Og jeg er på farten igjen – til Erins grønne øy. Syrinene synger på siste verset, men er jeg riktig heldig, så er peonene i ”Unns have” i full blomst når jeg atter titter ut av mitt kjøkkenvindu om en liten uke. Og da er bare halve juni gått – sommeren er fortsatt lysegrønn. Det bør absolutt feires – og det før det er for sent!

PS! Danmarks grunnlovsdag (dansk Grundlovsdag) feires den 5. juni. I følge Wikipedia har Danmark ingen nasjonaldag, og grunnlovsdagen 5. juni er sannsynligvis det nærmeste de kommer . . .