Gjest Inger Wesche – Bjørn Eidsvåg har laget en sang, Tapte gylne stunder, som jeg liker godt. Den handler om å ta vare på gylne øyeblikk, ikke bare la dem gå forbi og ligge på et hittegodskontor.
Den siste tiden har jeg ofte sett på et album med mange fine bilder fra et opphold jeg hadde i Thailand sist høst. Der var jeg sammen med en gruppe på 18 kvinner i alder 39-73 som skulle trene Qi Gong ledet av en norsk instruktør.
Turen og hele oppholdet var i utgangspunktet en utfordring for meg av flere grunner. Jeg betegner meg selv som en «ensom» livsvandrer som vandrer på min egen sti og ikke som et gruppemenneske. Er heller ikke et treningsmenneske, men liker best å gå turer og arbeide i hagen. Det viste seg at jeg var en av de eldste i gruppen.
Jeg hadde litt kjennskap til Qi Gong, men hadde ikke trent før. Mange av deltagerne var erfarne på dette området og kjente hverandre fra før. Da turen startet hadde jeg følelsen av at jeg kastet meg ut fra en høyde og ikke visste hvordan landingen skulle bli. Å ha kontroll og vite på forhånd hva jeg skal gjøre, har vært viktig i livet mitt.
Etter en lang flytur med lite søvn kom vi til stedet i Thailand hvor vi skulle bo i 14 dager. Det ble en stor gledelig overraskelse å komme dit og se hvor vakkert det var der. Vi bodde i sjarmerende hytter som lå rundt en Lake. Hagen rundt var helt nydelig, mange forskjellige vakre blomster, busker og trær.
2 ganger pr dag i 12 dager hadde vi Qi Gong trening, før frokost i morgensolen ved noen av hyttene og før middag i solnedgangen på den langstrakte stranden. De første dagene var jeg mest opptatt av stivhet i kroppen min, smerter her og der og ikke minst om jeg gjorde øvelsene riktig.
I tillegg til treningen valgte jeg å få Thai massasje 10 ganger i løpet av oppholdet. Å ligge på massasjebenken nede på stranden i 26 grader og høre kraftige bølger slå mot stranden, kjentes godt selv om massasjen flere steder på kroppen var smertefull.
Etter flere dager, merket jeg at jeg ble mere tilstede på Qi Gong treningen, både fysisk og psykisk. Prestasjonsangsten hadde minsket sakte. Smertene og mye av stivheten i kroppen slapp gradvis taket under oppholdet. For meg ble det en fin mulighet til å bruke lærdommen om Mindfulness, å være helt tilstede, gå sakte rundt omkring og ta inn skjønnheten i hagen, stranden og landskapet rundt.
Etter hvert forsto jeg at det var en mening i at jeg skulle utfordre meg selv til å ha dette oppholdet i Thailand. I Qi Gong øvelsene skulle vi gjentatte ganger ta inn livskraften fra naturen og solen – inn i et område i kroppen nedenfor navlen, Dantian. Øvelsene skulle gjøres på en sakte og rolig måte. Etterhvert kjente jeg indre varme, ro og harmoni etter øvelsene. Det var som jeg sakte åpnet hjerte-døren min.
Livskraften i naturen og solen har jeg i mange år vært opptatt av, snakket og skrevet om den i mitt arbeide for mennesker i vanskelige, destruktive livssituasjoner og i boken «Psykopatens grep.»
Alle i gruppen ble tydelig påvirket av alt det vakre og gode vi opplevde. Vårt felleskap var i bevegelse og ble et felleskap med godhet og raushet overfor hverandre. Vi kunne snakke om våre gode og vonde livserfaringer, fryde oss over hva vi så og opplevde. Det var også mye humor og latter i gruppen. Gruppemedlemmene kom til Thailand som helt forskjellige kvinner og reiste hjem med følelsen av at vi var i slekt.
Den dyktige Qi Gong instruktøren har mye av æren for endringen hos oss, sammen med eieren og sjefen for stedet vi bodde på. Også de forskjellige ansatte på stedet påvirket oss på en god måte.
Da jeg kom hjem og fikk alt på avstand kjente jeg på følelsen av takknemlighet for å ha opplevd dager i Thailand hvor jeg hadde «Badet i Godhet».
Så viste det seg at dette oppholdet ga meg en erfaring som er blitt viktig for meg som er student på det erfaringsbaserte Livets Universitet hvor hovedfaget mitt er Kjærlighet – Hverdagskjærlighet. Så viktig at jeg til høsten igjen drar til samme stedet med samme instruktør og opplegg.
De gylne dagene i Thailand er lagret fysisk og psykisk. De vil aldri bli glemt.
Inger Wesche er jurist og har i tillegg utdannelse i sjelesorg. Hun startet og drev Det Gule Huset i Oslo (1993 – 99) – et støtte- og hjelpetilbud for mennesker i vanskelige livssituasjoner. I årene etterpå fortsatte hun sin rådgivningsaktivitet i langt mindre skala.
Hun har skrevet boken Ut av psykopatens grep. Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker, sammen med journalist Aud Dalsegg. (Aschehoug 2008) Boken ble i 2010 trykket opp igjen som billigbokutgave, og tittel endret til Psykopatens grep.