I Norge er dompapen julens fugl. Den er et yndet motiv på julekort – helst sittende i et julenek. På svensk heter den domherre.
Dompap og domherre betyr det samme, -papp som i pave, og antrekket til denne nydelige fuglen minner om drakten til en domherre – medlem av domkapitlet, et råd av geistlige ved en katolsk domkirke. Legenden forteller at dompapen fikk farget brystet rødt av Jesu blod, da fuglen nappet torner ut av tornekronen Jesus bar på korset.
Dompap
Dompap på foringsbrettet!
Et usvikelig sikkert varsel
om meir snø med det første,
men det får ikke hjelpe,
dompapen er min kjæreste fugl
i norsk vinterfauna,
en bevinget hilsen fra sola.
Jeg velsigner sikkefrøene
og henne som strødde dem ut
slik at solfuglen min kom på besøk.
Blir stående lenge ved vinduet og se,
det nedsnødde, livløst kalde landskapet
og så – overrumplende brått –
dette varmt røde fuglebrystet.
Det er som om hele snøvinteren –
dette boreale vanviddet av fykende
hvitt –
stanser opp et øyeblikk,
står og varmer sine blodløse
spøkelseshender
ved denne bittelille flammen av farge og liv.
Hans Børli