Vi unner oss et lite dikt i dag. Det er lyst om morgenen, solen titter frem og varmer faktisk litt. Til nå har det mest vært isroser, men vi øyner et håp.
Det glitrer av sol i den bratte grend,
det dufter av mark og enge.
Hvor skulle vel våren ellers hen?
Vi venter jo på den så lenge.
Jeg elsker den vår som du knapt kan se,
en blomst som sprang ut i den kolde sne!
Arnulf Øverland