Det eksploderte en dag i mai. Naturen stod plutselig i full sommerskrud. Med det kommer vakre blomster, men også ugress. Det er mye på u i verden nå. Noen poeter kan virkelig sette verden og tilværelsen i et perspektiv som gir fôr for tanke. Nobelprisvinneri litteratur 2020, Louise Glück, var en av de ypperste. Fra diktsamlingen Vill iris gir vi deg nå diktet Heksehirse:

HEKSEHIRSE

Noe
kommer ubedt inn i verden
og bringer uorden, uorden –

Hvis du hater meg sånn
hvorfor ta deg bryet med å gi meg
et navn: trenger du virkelig
enda et skjellsord
på ditt språk, enda en
måte å gi én stamme
skylden for alt

både du og jeg vet
at hvis du tilber
én gud, trenger du bare
én fiende –

Jeg er ikke fienden.
Bare en avledning så du kan ignorere
det du ser hende
rett foran deg i dette bedet,
et lite paradigme
på nederlag. Nesten hver dag
dør en av de dyrebare blomstene dine her
og du finner ingen hvile før
du har angrepet årsaken, altså
det som måtte være igjen, det som
måtte være mer robust
enn din personlige lidenskap –

Det var ikke ment
å vare evig i den virkelige verden.
Men hvorfor innrømme det, når du kan fortsette
å gjøre det du alltid gjør,
sørge og klandre,
alltid begge deler samtidig.

Jeg trenger ikke dine lovord
for å overleve. Jeg var her først,
før du var her, før
du noensinne plantet en hage.
Og jeg vil være her når bare solen og månen
er igjen, og havet, og den vidstrakte engen.

Jeg vil være engen.

Vill iris
Louise Glück
Gjendiktet av Ingvild Burkey
Forlaget Oktober