Mye har vært sagt og skrevet om Vigelands «overgang til skulptur» på 90-tallet. Denne overgangen muliggjorde også større formater, og Festspillutstillingen kan på den måten sees som en naturlig fortsettelse av en pågående utvikling. De store formatene synes likevel ikke å være hovedsaken i utstillingen. Formatet ser snarere ut til å være pragmatisk tilpasset den fysiske rammen objektene inngår i.

Les mer her: kunsthall.no