Tegn mer!

Det er mange gode grunner til å tegne. En av dem er at du utvikler koordinasjonen mellom hjernen, øynene og hendene. Dette sier Ingeborg Stana er professor i visuell kunst ved OsloMet i en artikkel i forskning.no.

Det er kommunikasjonsrådgiver Sonja Balcived, Oslo MET som har intervjuet professor Ingeborg Stana. damene.no synes dette er spennende og gjengir en del av artikkelen her:

«Barn bekymrer seg ikke om hva andre tenker om tegningene sine. De har ingen barrierer når de tegner. Men i tidlig ungdomsalder er det dessverre mange som legger vekk blyanten.

Statistiske undersøkelser viser at tegneaktiviteten avtar betraktelig allerede på småskoletrinnet. På fagspråket kalles dette gjerne for tegnekrisa.

– Den oppstår som regel som et ungdomsfenomen. Samtidig ser vi at barna blir stadig yngre når de får denne tegnekrisa. For noen oppstår den allerede i 9–10-årsalderen, forklarer Ingeborg Stana.

Hun er professor i visuell kunst på OsloMet og har skrevet flere vitenskapelige artikler om kreativitet. Stana er billedkunstner og underviser både studenter og ledere i næringslivet i tegning.

Professoren forteller at med alderen vil de fleste barn få et stadig større ønske om å tegne ting slik det ser ut i virkeligheten. Når barn opplever at det ikke ligner på det de skal tegne, snubler de inn i denne tegnekrisa.

– Uttrykket de skaper ser ikke ekte nok ut, for å bruke elevens ord. De opplever en sperre med kritikeren i seg, som sier at det ikke ligner. Det er her mange slutter.

Utvikler koordinasjon

For å kunne finne tilbake til tegnegleden igjen, mener Stana at vi trenger teknikker som håndterer denne indre kritikeren.

– Selvfølgelig er kritikeren i deg verdifull i perioder, men ikke når du skal starte opp med tegning igjen.

Blindtegning er et eksempel på en øvelse hvor du rett og slett ikke kan være kritisk. Du har blyanten på papiret, og du tegner det du ser, uten å se på papiret eller løfte blyanten.

– Vi etterstreber ikke det vakre på papiret, men øver oss på å se. Vi tegner det vi ser og ikke det vi tror vi ser. Når jeg gjør denne enkle øvelsen med studenter, blir de raskt forbauset over hva de faktisk lærer om egen observasjon.

Bra for kreativiteten

– Det som skjer når jeg underviser i krokitegning, er at studentene må skru av kritikeren. De har ikke tid til å hente frem kritikeren. I krokitegning er det om å gjøre å gripe helhetsinntrykket og det du er på jakt etter i motivet, ifølge Stana.

Det kan være en bevegelse eller lys og skygge. Når krokiøkten er ferdig, kan du analysere tegningen, men ikke når du tegner.

Kroki eller croquis er raske skisser, ofte av en aktmodell. En krokitegning er vanligvis gjort på få minutter.

Når vi tegner enten bevisst eller ikke, tar vi beslutninger om hva vi skildrer. Senere kan du se etter hva som bør fikses. Dette forbedrer beslutningsferdighetene og hjelper til med problemløsing, forklarer forskeren.

Forskning har vist at denne vekslingen mellom hjernehalvdelene, bidrar til at du tenker mer kreativt. På denne måten bruker du både høyre og venstre hjernehalvdel, og store nettverk i hele hjernen er i sving. Det er med andre ord bra for kreativiteten.

– Evnen til å analysere og visualisere, er gode grunner for å tegne og gir deg tilgang på et kommunikasjonsverktøy som ikke bare er nyttig for kunststudenter, men arkitekter, fotografer og designere, og andre yrkesgrupper som arbeider med formidling, oppsummerer Stana.»

Hele artikkelen kan leses på forskning.no