Poesi på en tirsdag – ikke hvilken som helst dag

Vi leser i dagens Aftenposten at Herman Theodor Portaas var blant de 160 som overlevde passasjerskipet DS Norges forlis i nærhet av Rockall i 1904. Dette markeres herved med to dikt!

For hr. Portaas, da bare 19 år, er ingen ringere enn dikteren som senre skulle bli kjent som Herman Wildenvey. Han var fra Nedre Eiker, og Wildensveys rike ligger på Portåsen i Mjøndalen. Her er det utstilling, et eget diktbibliotek og åpen kafé hver søndag.

I tanker

I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.

Og presten slår øinene op og ser
at piken er såre skjønn,
”Barn”, si’r presten, ”se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn.”

”Jeg var på vei til min elskede, jeg”
si’r piken med senkte blikke.
”Jeg tenkte på ham og jeg så dig ikke.
Og da er det underlig rart av dig
Som tenkte på Gud, – at du så mig.”

 

Fergemann tid

Gå inn i din høstlige haves port
og lytt i den stille kveld.
Det er som du hører en båt ro bort,
og båten er jorden selv.

Den legger ut fra en sommers strand
med sommerens liv ombord.
Og tiden, tiden er fergemann
som puster og ror og ror.

Det er som et ekko rundt omkring
av svinnende åretak.
Og tiden ror i sin vante ring
og legger en sommer bak.

Blomster og vekster og busker og trær
– står som de ikke tør
å spørre hvor kursen i kvelden bær,
men luften omkring dem spør:

Hvor ror du hen, du jordens båt,
fergemann Tid – hvorhen?
Og haven suser forgrått og våt:
Kommer du snart igjen?

Herman Wildenvey