Kvinner på sokkel

Sigrid Undset er Norges mest kjente kvinnelige forfatter. Statuen av henne står vakkert plassert i Stensparken i Oslo, rett ved Fagerborg kirke.

I 1991 skrev Aftenposten dette: ”Følsom og levende har vår billedhugger Kjersti Wexelsen Goksøyr meislet ut vår nobelpris-belønnede forfatter i granitt. I et forenklet formspråk har hun fått frem en kraftfull og myndig kvinneskikkelse. …Ung, sterk og stolt skuer Sigrid Undset fra Stensparken utover byen.

SU0121Oslos første skulptur av forfatterinnen ble avduket i juni 1991.

…Statuen skulle stå i et område som Sigrid Undset var særlig knyttet til. Fire lykkelige barneår tilbragte hun i Lyder Sagens gate 10, senere bodde hun noen år i Stensgaten 5.

I boken ”Elleve år” har hun skildret mange av minnene fra dette strøket.”

Sigrid Undset ble født i Danmark 20 mai 1882. Hennes mor var dansk, født Charlotte Gyth, og hennes far var den anerkjente vitenskapsmannen og arkeologen Ingvald Undset. Han ble tidlig syk, og døde da Sigrid bare var 11 år gammel. Han var en stor inspirasjonskilde for lille Sigrid, og har betydd mye for hennes litterære virke.

Hun vokste opp i Kristiania med mor og to yngre søstre, og ble senere en engasjert debattant i dagsaviser og tidsskrifter, hun hadde meningers mot. I ung alder jobbet hun ti år på kontor, mens hun skrev i sin fritid, og delvis forsørget sin familie..

Sigrid Undset debuterte som forfatter i 1907 med ekteskapsromanen ”Fru Marta Oulie”. Boken åpner med setningen; Jeg har været min mann utro.

Denne romanen skrev hun i fullt sinne, og mente den var moderne nok, etter at hennes første forsøk på å skrive en middelalderroman ble refusert. Forlagsdirektør Peter Nansen i dansk Gyldendal sier til unge Sigrid: ”Forsøk Dem ikke mer på historiske romaner. Det kan De ikke.” Han foreslo at hun burde forsøke noe moderne.

Hennes store gjennombrudd kom i 1911 med romanen ”Jenny”. Boken forarget både konservative lesere og kvinnesakskvinner. Som ung og suksessfull kunstner lever hovedpersonen Jenny et fritt liv i Roma, men hun tar sitt eget liv da hun må gi opp drømmen om et lykkelig liv med en mann hun kan se opp til.

Sigrid Undset giftet seg med maleren Anders C. Svarstad, hennes eneste og store kjærlighet. De fikk tre barn sammen, men ekteskapet ble ikke lykkelig.

Hun flyttet til Bjerkebæk på Lillehammer med sine tre barn, og herfra skrev hun sine middelalderromaner.

I 1928 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for sine mektige skildringer av Middelalderen i Norden. Triologien om Kristin Lavransdatter fra Gudbrandsdalen, skildrer livet på 1300 tallet i Norge, Kransen (1920), Husfrue (1921) og Korset (1922).

Hun konverterte til katolisismen i 1924. Som en av Norges viktigste forfattere i sin samtid var hun formann i Den Norske Forfatterforening fra 1936 – 1940. I 1947 ble hun hedret med Storkors av St. Olav, ”for fremragende litterært virke og for tjeneste for landet”.  Sigrid Undset døde på Lillehammer sykehus i 1949.

Kilde: Store norske leksikon