Damene.no er på besøk hos maskør- og parykkmaker Therese Roald. Hun har jobbet i faget i 19 år med TV, film og teater, de siste åtte årene har hun vært maskør- og parykkmaker i Den Norske Opera, det hun selv karakteriserer som det ultimate sted å jobbe. Vi er i rommet der sangere og ballettdansere blir sminket og klargjort til hver forestilling.

– Det er så mye produksjon her, det er en del repriser, men det er alltid noe som skal forandres. Og i høst, med ny Nøtteknekkeren med nye kostymer, parykker – et helt nytt uttrykk – er det masse som skal produseres, smiler Therese og tar oss med bort i et hjørne. Hun viser oss noen nesten ferdige parykker som første vil bli vist frem i offentligheten på premieredagen 1. desember. Det eneste vi kan røpe er at hvis resten står i stil, blir dette en glitrende fantastisk opplevelse!

Therese kommer fra en kunstnerfamilie der kultur sto i sentrum.
– Jeg  ble tatt masse med i teater, ville først bli skuespiller, men på folkehøgskolen tok jeg et maskørkurs og ”ble solgt”, forteller hun.
Parykkene lages fra scratch etter tegninger fra designere, noen ganger så er det veldig satt, andre ganger vil de ha input.

– Vi bruker ekte menneskehår, for realistisk, naturlig utrykk og bøffelhår (fra bøffeloksen) blir ofte brukt til store fantasiparykker, og også syntet (plastikk) hår, sier Therese. Man knytter to – tre hårstrå omgangen helt til den siste cm i front: da er det ett og ett hårstrå. Det tar 40-50 timer å lage en parykk.

Fantasi, ja … Rundt i lokalet er det nok av eksempler på at det ikke skorter på kreativitet. Therese og hennes kolleger er eksperter på hårfarging også. Skal det glitre, så knyttes sølvtråder à la Panduro Hobby inn på samme måten som naturlig hår.

– Vi må kunne stilhistorie for å kunne frisere riktig form og uttrykk på parykken til de forskjellige tidsperiodene. Hvis vi skal ha et stykke fra krigen, skal alle mennene se 40-talls ut på håret – er de villige til å klippe seg, så gjør vi det, men vi må selvfølgelig vite hvilken stil, så det er viktig å være en god frisør. Vi må kunne hår – hvis ikke er det ti tommeltotter, sier Therese.

Men det handler ikke bare om hår. Therese forklarer: – Vi jobber tredimensjonalt også, Jeg hadde et stykke hvor en tynn mann skulle bli til en ferm dame. Da var han i utgangspunktet tynn, og da lagde jeg en tykk maske i silikon. Vi tar en avstøpning av ansiktet til den som skal ha masken – modellerer leire sånn som vi ønsker det, ny avstøpning for å få en negativ og positiv som passer sammen og lager masken i silikon.

I eksempelet over viste det seg at mimikken ikke kom godt nok frem, så vi måtte sminke i stedet.
Maskør og parykkmakerfaget er et verneverdig fag, og det er mindre enn tre personer som blir utdannet hvert andre år. Operaen er en av de få institusjonene i Norge som tar lærlinger. Therese er lærlingeansvarlig og sørger for at de kommer seg gjennom en lærerplan. Hun er også med i Prøvenemnda.
De jobber med gips og silikon, grove ting, kjemikalier – Therese føler seg av og til lite som en sminkør.

På veggen henger noen dyremasker. – Her er vi litt over i modistenes verden. Det er alltid fint å få med seg teknikk; fargebruk og modellering, så vi lager neser med leire, lærer linjer, skygge og lys, form og farge, smiler Therese. –Til prototypen gjør jeg det fineste arbeidet. Det jomfruelige arbeidet jeg gjør er det fineste uten å tenke for mye, mer en følelse av en tekstur og et uttrykk, da nærmer det seg kunst. Det perfekte er kjedelig. Det er når vi drar en skjev leppe eller lignende at det blir morsomt.

På Operaen handler det om gjenbruk . Therese har full oversikt og viser oss et stort ryddig lager­ der alt er registrert på data. Årstall, hvem har brukt, hva slags hår det er brukt, hvilken lengde, hvilken farge størrelse … Vi går inn på PC og søker opp det vi trenger, sier hun.

Vi spør: – Sangerne må bli veldig varme i toppen? – Ja, de blir det – særlig hvis de har veldig tykt hår. Hvis de skal bruke flere parykker i en forestilling, må de også ha en parykk som ser ut som dem selv dersom det er ønskelig. Vi har som regel bare 30 – 60 minutter for å gjøre klar sminke og hår. For ballettdansere må det være lett å bruke, funke på hurtigskift, danserne er kjempestrenge på hva de kan danse med.

Sminkeskjema henger opp ved hver plass. Må holde tunga rett i munn så ikke Madama Butterfly kommer i feil forestilling. Her er parykker frisert ferdig til Madama Butterfly med antikk kam og autentisk Geisha-pynt i håret. Etter hver forestilling kommer parykkene inn til frisering og stell. Kveldsskiftet setter dem på og sånn går no dagan . . .

– Vi må gjøre det nøye. Vi er utdannet til å gjøre godt arbeid. Det er kjempegøy – jeg elsker faget mitt. Sier Therese Roald.

Fra forestillingen «Viva la Mama» – foto: Joerg Wiesner