Stein Mehren er ikke mer. Men diktene hans er her for alltid. Det er vi takknemlige for. Mange kunstnere, særlig komponister, har blitt inspirert av påfugl. Så også dikteren Stein Mehren.
Den beste pavanedanser er påfuglen, eller pavo som den heter på latin. Den beste poeten? Vel, Stein Mehren kommer høyt opp på listen . . .
PAVANE
Langsomt spiler påfuglen ut
sitt indre, sin uro, sitt brusende
mørke, og hver bevegelse er farge
og hver farge er bevegelse og
det er mørket som lyser.
Og fargen har intet motiv,
men er selv motivet
og formen avbilder intet annet
enn seg selv; og bildet
som ikke forteller noe om noe
sier allikevel alt.
Slik kan du trenge helt inn i
et dikt, der du kan slå farger ut
som vifter i mørket, og hvert ord er
et lysende øye, der du kan stå inne
i diktet og se på deg selv.
Stein Mehren
Dette sier wikipedia: Pavane (pavan, paven, pavin, pavian, pavine eller pavyn; italiensk pavana, padovana; tysk Paduana) er en langsom prosesjonsdans av spansk-italiensk opprinnelse som var svært vanlig i Europa på 1500- og 1600-tallet. Som selskapsdans gikk den av moten tidlig på 1600-tallet, men ble brukt som bestanddel i instrumentalsuiter – gjerne i kombinasjon med en galliard – til midten av 1600-tallet da disse satsene ble erstattet av de nyere allemande og courante.
På 1700-tallet fikk pavanen en etterblomstring i form av tombeaux.
Langt senere komponister har anvendt pavanens karakteristiske rytme, en daktyl med betoningen lang-kort-kort.