Marianne Magelssen er utdannet sykepleier, men jobber nå som forfatter og foredragsholder. I 2008 kom boken ”Pust for livet” en bok om stressmestring, atferdsendring og tilstedeværelse. I sin nye bok lanserer hun, gjennom en meget personlig beretning, en verktøykasse som bidrar til bevegelse og vennlighet.

”Livet vil velte oss til høyre og venstre, det haster med å omfavne seg selv.”

– Denne boken har tatt tid, og det har vært ganske vanskelig i perioder, og det var mye jeg skulle igjennom for å få tak i verktøyene som utgjør Flyt-metoden. Flytmodus kan jo også være en tilstand man av og til opplever, men det er ikke det dette handler om. Verktøyene i Flyt- metoden er: Gjespe, Aksept, Oppmerksomhet, Snakke sant og Takknemlighet. Verktøyene gir bevegelse i kroppen, følelsene og tankene, forklarer Marianne. Bevegelse hindrer stagnasjon, stagnasjon stjeler livskraft og mening.

 I ”Kjære gud . . . ” opplever jeg-figuren en kompleks livskrise i sin samliv/familie-situasjon. Marianne medgir at det er selvbiografisk.

– Det har vært krevende og ubehagelig, jeg er egentlig en ganske privat person, men jeg skriver blant annet om dette ene verktøyet ”Å snakke sant”, og da ble det helt nødvendig for meg å holde meg til det som var sant, ellers ble det ikke troverdig, sier Marianne, som under den åtte år lange skriveperioden la fra seg boken flere ganger. – Jeg tenkte at: ”nå skriver du på en dagbok og dette her er ikke interessant for andre, det er selvterapi …” Men den ville seg selv – den bare dyttet seg frem. Den har vekket meg midt på natten for å bli skrevet. Det samme skjedde for øvrig med ”Pust for livet”, selv om det var en mye enklere bok for meg å skrive.

Den, som etter å ha lest boken vil ha telefonnummeret til terapeuten, vil bli skuffet. Marianne har laget en meget dyktig terapeut på basis av egne erfaringer i terapi, kurs og omfattende research. Dette grepet har definitivt gitt boken driv, nærmest en ”page turner-effekt.”

– I skriveprosessen har boken ligget i mange former; jeg, og du og romanform – jeg har prøvd meg frem, også fordi den har vært vanskelig å skrive. Men jeg har et pedagogisk gen – jeg vil veldig gjerne lære bort noe, og det ble feil at jeg skulle være den jeg-stemmen som skulle ha hjelp og samtidig gi de pedagogiske innspillene. Så da fikk jeg ideen om at alt det pedagogiske kunne tilhøre terapeuten og så kunne jeg- personens utfordringer synliggjøres gjennom samtalene mellom dem, sier Marianne.

– Boktittelen sier at det er mye rot, og terapeuten spør jeg-personen om hva hun leter etter flere ganger gjennom boken?

– Det terapeuten har fokus på, er at jeg- personen har låst av, at det ikke er noen bevegelse, at jeg- personen har stagnert og sitter fast i gamle sår og traumer. Rotet er en beskrivelse på at her er det så mye; man får ikke til, føler sjalusi, går inn i en spiral hvor man ikke er bra nok, hvem er man … alt blir verre og verre – mister all energi, man blir lei seg, sur, utålmodig og anspent … Hovedoppgaven til terapeuten er å få i gang bevegelsene: ”Vi får ikke gjort noen ting med dette før du har bevegelse, før du faktisk kjenner hva du føler, tenker og vil.”

Flyt-metoden
Et av verktøyene er å gjespe. Pust inngår i alt, og den enkleste pusteøvelsen man kan gjøre er å gjespe. Pusten er uløselig knyttet til det ubevisste nervesystemet og i det man begynner å fokusere på pusten kan man bli ganske urolig, nervøs og stresset, men å gjespe det er noe alle får til, og det trigger avspenningsresponsen. Gjesping er smittsomt og vil få alt i gang. – Du kan gjespe deg helt avspent, sier Marianne. Hun anbefaler å late-gjespe hvis du er veldig anspent.

– Hvilket av verktøyene er det vanskeligste ?

–Flere av verktøyene er vanskelige, rett og slett fordi det er krevende å endre vaner. Men det å akseptere helt i dypet, noe som faktisk har gjort deg vondt, noe du har tviholdt på lenge, noe som du rettferdiggjør deg selv med . . . det er veldig vanskelig.

Marianne fortsetter: – For å kunne akseptere noe helt, må du ta ansvar for det som er ditt, og du må være ærlig om det som er ditt. Du må gå hele veien. Så lenge du legger skylden på andre får du ikke akseptert noe, det hjelper ikke deg da. Så det å komme ut av offerrollen . . . en rolle det kan være vanskelig å få øye på, det krever virkelig en ærlighet som koster litt. Å tørre å si at dette er mitt – her trådde jeg feil. Selvfølgelig også å plassere ansvaret der det hører hjemme. Det er en jobb som må gjøres. Aksept er først virkningsfull når den er sann. Den overfladiske ” det er greit – vi er ferdig med det” – den tærer bare på deg.

Marianne poengterer at aksept ikke nødvendigvis har noe med tilgivelse å gjøre. Vi behøver verken å like eller tilgi, men vi aksepterer at slik er det akkurat nå

– Da jeg endelig kom til det punktet hvor jeg aksepterte at jeg var sjalu– først da begynte det å slippe taket. Jeg aksepterte at det skjedde, at det gjorde vondt, jeg forsto det ikke, men allikevel aksepterte jeg det fordi det var nødvendig for meg. Den veien var ganske tøff, og det er mange lag.

– Verktøyene er ikke rangert?

– Jeg har selv jobbet med alle de fem verktøyene, det har vært nødvendig og viktig for meg, men folk får prøve hva som fungerer for dem. Jeg gikk inn i dette med flere måneders fordypning. Det har de færreste tid og anledning til, men de fleste kan ta med seg noe. Alle verktøyene vil, hver for seg og sammen, gi bevegelse til kroppen, tankene og følelsene. De er enkle, koster ingenting og er tilgjengelige for oss hvert eneste øyeblikk. De gjør oss tryggere i møte med det omskiftelige livet.

– Noen mediterer allerede, men kjenner at pusten har stagnert og må trene på det. Det med Å snakke sant kan være en utfordring for de aller fleste. Mange ganger i løpet av en dag snakker vi usant, og kun en liten vridning fra sannheten påvirker kroppen. Å snakke sant åpner opp og skaper bevegelse. Pusten blir dyp og fullstendig, og vi kommer i balanse.
Hvis vi sier “det er ingenting”, knyter magen seg og vi puster fort og ufullstendig – vi kommer i ubalanse. Når vi snakker sant opprettholdes bevegelsene og kroppen blir helt avslappet.

Alle verktøyene i Flyt-metoden har til hensikt å styrke vagusnerven. Nerven tilhører den delen av nervesystemet som styrer kroppens avspenningsrespons. Vi trenger at denne delen av nervesystemet fungerer optimalt for å ha et godt, tilstedeværende liv. Langvarig stress svekker nerven. Når nerven er sterk, kan vi kjenne og høre hva vi trenger og hvem vi er. Det ubevisste nervesystemet har vi ikke kontroll på, men pusten gir oss en inngang. Systemet har to ben; stressrespons eller avspenningsrespons. Jeg foretrekker å trigge avspenningsresponsen og det gjør jeg ved å bruke verktøyene i Flyt- metoden.
Stress er ikke bare negativt, men det å henge fast i det, er bare slitasje. Vi er nødt til å lære oss å trigge det som kan ta oss ut av anspenthet og stress. Dette er et ansvar vi har –vi må skape bevegelse og balanse i kroppen.

– Referanselisten i boken er lang og omfattende. Og det er et paradoks når du i boken skriver at du nå har kastet alle selvhjelpsbøker, men så har du skrevet denne?

– Det er masse nyttig der ute, jeg har gått kurs og lest mange selvhjelpsbøker. Jeg hadde ikke kunnet skrive denne boken hvis ikke det var for alt arbeidet som er gjort av mange andre. Men det var befriende for meg å komme til et punkt hvor jeg kunne slippe taket og dykke inn i noe som ikke var meg, noe som ikke handlet om meg og sårene mine, jeg ville lese romaner og dikt og glemme meg selv. Det er god terapi i å glemme seg selv litt.

– Terapeuten i boken sier mot slutten at jeg først får ny time om åtte uker når jeg har integrert verktøyene. Verktøyene virker ikke hvis man ikke har dem under huden og bruker dem aktivt. Jeg hadde lest og lært masse, men jeg hadde ikke integrert det jeg hadde lært – det skjønte jeg etter hvert. Det er en jobb som må gjøres, jeg var nødt til å ta ansvar for det som var mitt

”Kjære gud, kommer du snart? Det er så rotete her”.
Fair Forlag, 2017
mariannemagelssen.no
Boken er nå til salgs i alle nettbokhandlere og i en del bokhandler.