Birgitte Lange skriver bøker, leser bøker, leser om bøker, skriver om bøker, hører andre snakke om bøker…. Hun håper bloggen BIRGITTESBOK.COM inspirerer deg i din lesning.

Det gjør den, her sakser vi fra bloggen:

«Jeg leste at psykolog Sissel Gran anbefalte «All min forakt. En kjærlighets historie» av Berit Hedemann (Gyldendal 2014). Jeg hadde ikke hørt om hverken forfatter eller bok, men jeg hører på Sissel Gran, så etter å ha spurt i syv bokhandler om de hadde boken, fant jeg den bortgjemt hos Loddefjord Bokhandel i Bergen.

Jeg leste boken i ett strekk.

Dette synes jeg om Berit Hedemanns debutroman:
Den er viktig; et tema som mange kvinner og kanskje menn kan kjenne seg igjen i. En desperat lengsel etter å bli elsket og tålt for den man er. Så møter man en som gir signaler og løfter om akkurat det. Men som ikke overhodet evner eller vil leve opp til de fagre løftene.
Den oppleves som sann og troverdig; jeg tror på hovedpersonens lengsel, forholdet mellom rasjonalitet og irrasjonalitet, ambivalens, begjær, desperasjon og sinne.
Den berører meg; tematikken er gjenkjennelig, og jeg tror på Hedemanns tekst om kvinnen.
Den er vond å lese; hvorfor denne kvinnen igjen og igjen utsetter seg for den patetiske, ynkelige og slu mannen. Hun gjør seg liten, hun tigger, hun går på akkord med grenser og verdier. Hun vil og vil og vil. Smuler.
Den er godt skrevet; poetisk, direkte, brutal.

Boken handler om skam, forakt, kjærlighet, løgner, begjær, skuffelse, svik, sorg. Om hat og selvhat, om asymmetri i et forhold, om makt, om det vi vil se og det vi ikke vil se.

Hovedpersonen er en navnløs kvinne i femtiårene som møter sin store kjærlighet. Men det viser seg snart at det er et stort gap mellom ord og handling hos denne mannen. Mellom hvem han sier at han er, hvem han ønsker å være for henne, og hvem han faktisk viser seg å være gjennom sine handlinger. Et liv i løgn og selvbedrag. Og en kvinne som så inderlig gjerne ønsker å tro på ham. Og som så inderlig gjerne ønsker å tro på seg selv og sitt valg. Det har vært skrevet mange slike bøker og mange lignende forhold. Når jeg synes Hedemann lykkes, er det fordi hun unngår klisjeene. Hun skriver om konkrete skamfulle og ydmykende episoder som gjør historien troverdig. Hverken den kvinnelige hovedpersonen eller mannen hun elsker, spares for det pinlige. Og kjærlighet er pinlig, desperasjon gjør gal, ikke-gjengjeldt kjærlighet er smertefull og gjør en liten. Dette har Hedemann sett, erfart og eller forstått. Og derfor blir det bra litteratur.

Gratulerer med en flott skjønnlitterær debutroman!»

Kilde: www.birgittesbok.com