For åtte års siden skrev kunstner og curator Ann Elisabeth Johansen Blanke ark. På oppfordring. Denne teksten er fortsatt gyldig. Det bevisste jeget trenger ikke mer pynt og kos.
Selvfølgelig vil jeg skrive om kunst – jeg lever for og av billedkunst.
Alle har et forhold til kunst mer eller mindre bevisst. Kunst er vår felles kulturs synlig og hørbare estetikk og uttrykk.
Etymologisk defineres – kunst – som det å KUNNE.
Altså en oppøvd ferdighet – en dyktighet – en kultivert evne – som benyttes for å uttrykke et estetisk anliggende.
Presiseringen er nyttig for å sortere all den aktiviteten som skjer på kunstens vegne i det utvidede kulturbegrep.
Det finnes et stort engasjement for kunst. Friske fraspark og utsagn har imidlertid ofte sitt utspring i amatørens tilnærming, samt den evinnelige uttalelsesrett.
Her skal det menes noe om det meste – likeverdig med eller snarere hevet over fagkompetansen.
Amatør kommer fra det latinske ordet amare – ELSKE.
Følgelig er det påfallende hvor ofte man butter mot uvitenheten med hensyn til å KUNNE kunst i forhold til å ELSKE kunst. Forvekslingen er påfallende.
Skal reflekterte kvinner fremstå med troverdighet anbefales å ELSKE KUNNEN – for ikke å støtte de glade amatørers ignoranse. Altfor ofte støter man på dustete ”kjerringer” som til de grader ELSKER kunst uten KUNNEN, og følgelig ”trår over” med stilige tåpeligheter. De er såååå kunstnerisk kreative.
Mette og matleie oppfordres vi alle til å styrke og definere vår sult og kreativitet for ikke fremtidig å havne bakerst i arbeids- og matkøen. De lokkende blanke ark inviterer oss – kvinner – til å styrke kreativitet gjennom kunnskap.
Å aktivisere jeget må ikke nødvendigvis føre til selvrealisering pr. kursus i kunstfag. Som aktivitet absolutt fullverdig, men det har intet med kunst å gjøre. Det er ikke denne form for kreativitet som samfunnet etterspør i sin innovasjonssatsing.
Næringslivet rekrutterer etter hvert kunstfaglig kompetanse til strategi og ledelse for å komplettere og kommunisere kreativt. Dette synes som en djerv og fremtidsrettet satsning. Ikke minst synes det som at man tar kunsten og kunstnerens rolle på alvor. Kunnen er etterspurt og kreativiteten viktig for livskvalitet og fremskritt.
Kunstoffentligheten speiler ofte konsensus.
Kunsten lever imidlertid et separat liv på siden av eller på kant med samfunnet. Det krever følgelig mer av alle aktører for å kommunisere sitt kreative anliggende.
Individet som innovatør vil spille en vesentlig rolle for øket livskvalitet og klok nyskapning.
Det bevisste jeget trenger ikke mer pynt og kos. Den rene underholdningsverdi vil måtte underordne seg. Kvalitetsbevisstheten styrkes og alt energikrevende fjas revideres. Fokus vil rettes mot KUNNEN – bort fra det forføreriske populistiske, alt vi i overflod og kjedsomhet mesker oss med i sosialdemokratisk konsensus.
Ann Elisabeth Johansen
Curator/billedkunstner
Les mer om Ann her