DEN SKAKK-KJØRTE TIDA

Tia er skakk-kjørt, vi har itte stunder tel å sette øss å tenkje, seie`n Gunvald og rette beina langt bortover golvet. – Nei da, je ska itte vara lengi, Klara, je ser nok at du står og tripper for å få lagt på filleryer og pynte opp tel kvellen kjæm.

Hu Klara småflire, det er nå så artig at`n Gunvald kjæm, hæin æ så snill, nå har`n kømmi med juletre og børi et stort vedlag i ovnsroa. Så hu får tåle at`n sitt og bavle og filosofere ei lita stunn. Hu skulle kænskje itte skjenkt`n den drammen i sta, men det var nå inga meining i at`n skulle bæra ut att jula.

– Sett deg litt du og nå, Klara, seie`n Gunvald.

– Ja, ha je stunner tel det, je da, som vente onga med skulbussen og mæin min ifrå akkordarbe.

– Å jo da, var itte så hektisk, onga med skulbussen, ja, der sa du no, dom ska reise med skulbuss onga nå for ti`n. Da je og du gikk på skulen, brukte vi over en time att og fram, vi, og da fekk vi tid tel å sjå øss litt om på vegen. Vi plukke blåveis og hadde mange fuggel-rer vi visste om etter vega, skulvegen vart ei lykke. Vi hadde det itte så travelt med å kåmmå fram.

– Å, det er nå fint med den bussen da, onga kjæm hematt over tre kvarter før.

– Ja ja, men å bruke dom den tia tel da, kæin du fortælje meg det? Dom gjør ugagn, ja, nå meine je itte onga dine, men du les i avisen om æilt som onga finn på, det var itte slik da vi voks opp.

– Nei nei, vi va så bra på æille slags vis vi så, seie a Klara. – Men nå få du sætte deg i en æin stol så je få lagt filleryer på golvet.

Hæin Gunvald fløtt seg.

– Og så mæin din, sa du. Ja, var itte redd, je ska snart gå, du er smitte ta det hektiske jaget du og, Klara, tru du itte væla sto om du itte hadde fått lagt filleryer på golvet tel hæin kjæm att?

– Å, væla stå fell om je får lagt dom på og, mumle a Klara. – Og nå kjæm`n snart. Hæin skulle få reise med militærfly hematt frå Lahaugmoen der`n arbe.

– He he….Ja, der har du såmmå problemet.

– Problemet?

– Ja, akkurat. Når`n kjæm hematt litt før enn om`n hadde reist med toget. Men å ska`n bruke den tia tel?

Å `n finn nok på no …..Du skjønne deg itte på slikt du ma, Gunvald, som æ ongkar.

– Ja, ongkar æ je, je tok itte den fysste den beste, je hadde stunner tel å sjå meg føre.

– Og så såg du deg føre litt for lengi?

– Det har støtt vøri levereglen min det å itte forhaste seg. Neimen, ska du ha fløtt på meg enda en gong da , menneskje?

– Ja, je lyt neri kommoden etter bordduk og servietter.

– Ja ja, je får sleppe deg fram da, og så få je like godt gå hematt, je har det itte så travelt, je, je tæk den tia je trong med æilt je gjør. Men så får du nå ha god jul da.

– Takk i lige måde, Gunvald. Du får sjå innom en dag i romjul`n, så får du tala ve`n Oskar.

– Ja, je får nå sjå på det ….. seie`n Gunvald og går.

Og Klara står og ser etter`n. Der går hæin som itte er plaga ta den skakk-kjørte tia, hæin som er sint på både skulbusser og fly som hjelp folk fortere fram.

Men jamen skjær `n itte ut i laussnøen og vasse beinvegen over lykkja for å kåmmå fram litt før!

 

Alf Prøysen