Et juledikt

Hør den hese panfløytens toner!
Se levende lys på ortodokse ikoner!
Kongerøkelsen dufter av fylde
Det lille krybbebarn vil vi hylde.

Mellom øst og vest, et sted midt i verden
ble vismenn ført ut på den lange ferden.
De fulgte den klare ledestjerne
for å feire nedkomsten fra det fjerne.

Gudebarn født av Jomfru Maria
ble ønsket velkommen med gull og myrra.
Ute fra marken hørtes hyrdesang.
Barn Jesus var trygg i moderens fang.

Det var en forstummende stille natt.
Fra englenes hærskare tonet en skatt.
I mørket lyste den hellige glorie
og blendet armod i et juleoriatorie.

I stallen sto eselet med myke mulen.
Kjærligheten ble forløst i julen.
Med misteltein og den grønne gren.
I smertens forsoning blir mennesket ren.

Uskyldige barn født på gyldent strå.
Vi synger – deilig er den himmel blå.
Med leiede hender og juletregang.
Det kimer og ringer i klokkeklang.

I dette under, en himmelbue.
Følelsens forening med tankens due.
Ved julerosen vi lover og priser.
For i Kristus er født en veiviser!

Mariann Selberg Siem