Et vakkert juledikt finner du bak luke 17. Vi går snart inn i siste uke før julen ringes inn, det er tiden til ettertanke.
Et juledikt
Hør den hese panfløytens toner!
Se levende lys på ortodokse ikoner!
Kongerøkelsen dufter av fylde
Det lille krybbebarn vil vi hylde.
Mellom øst og vest, et sted midt i verden
ble vismenn ført ut på den lange ferden.
De fulgte den klare ledestjerne
for å feire nedkomsten fra det fjerne.
Gudebarn født av Jomfru Maria
ble ønsket velkommen med gull og myrra.
Ute fra marken hørtes hyrdesang.
Barn Jesus var trygg i moderens fang.
Det var en forstummende stille natt.
Fra englenes hærskare tonet en skatt.
I mørket lyste den hellige glorie
og blendet armod i et juleoriatorie.
I stallen sto eselet med myke mulen.
Kjærligheten ble forløst i julen.
Med misteltein og den grønne gren.
I smertens forsoning blir mennesket ren.
Uskyldige barn født på gyldent strå.
Vi synger – deilig er den himmel blå.
Med leiede hender og juletregang.
Det kimer og ringer i klokkeklang.
I dette under, en himmelbue.
Følelsens forening med tankens due.
Ved julerosen vi lover og priser.
For i Kristus er født en veiviser!
Mariann Selberg Siem