
Tusen takk for at ingen jeg kjenner er fullkommen….
Da hadde det nemlig vært utrolig slitsomt å være “lille” meg.
Det er en velsignelse å vite at jeg er i godt selskap hver gang jeg “går på trynet” (og det gjør jeg rett som det er).
Tusen takk for at jeg slapp å vokse opp med perfekte foreldre, det hadde nemlig vært vanskelig å stille opp med, for å ikke snakke om forventningene “alle andre” hadde hatt til meg.
Tusen takk for at jeg har hatt muligheten itl å falle, da har jeg nemlig også lært å reise meg igjen!
Målet mitt er ikke lenger å la være å falle; men å klare å reise meg igjen hver gang jeg faller!
Kilde: Jeanette Sleveland, Coach Team AS