Litt stress innimellom skader ikke, men det er det kroniske stresset som påvirker oss helt ned på cellenivå, som kan føre til utbrenthet dersom vi ikke passer på å demobilisere mellom slagene.

Hva gjør en katt når den er kommet i sikkerhet etter å ha blitt jaget av en hund? Den legger seg ned og sover for å hente seg inn igjen. Nå er det ikke så enkelt for oss mennesker å gjøre det, i en travel hverdag, men det finnes gode alternativer som på kort tid har god effekt.

Når vi blir utsatt for en sterkt stressende situasjon, reagerer reptilhjernen (den eldste delen av hjernen vår) med den såkalte «kamp/flukt» responsen, hvor adrenalin og kortisol pumpes ut i systemet vårt og 70% av blodet forlater hjernen og ledes ut i armer og føtter for at vi skal kunne slåss eller flykte. Hvor gode beslutninger tar vi, når brorparten av blodet forlater hjernen? Det var nyttig da vi bodde i grotter og skulle komme oss unna eller slåss mot en fare, som for eksempel en tiger. Den evnen har gjort at vi har overlevet. Problemet er at hjernen vår ikke skiller mellom en reell tiger og en annen type «hastesak», for eksempel en epost eller en annen form for avbrytelse. Hjernen tolker det som noe den straks må ta seg av, hvilket resulterer i at vi er i konstant alarmberedskap. Det tærer på oss både fysisk og psykisk. Ytterst på kromosomene våre har vi Telomerer som fungerer som beskyttelse, akkurat som den lille plasttuppen ytterst på en skolisse. Stress, dårlig samvittighet, negative tanker, mobbing og lignende påkjenninger over tid sliter på tuppene, og gjør at de blir kortere og fliser seg opp. Da blir vi mindre motstandsdyktige.

Pust bringer oss raskt i en tilstand av større ro og gir en opplevelse av mer kontroll. Ifølge pustekspert Anette Aarsland er det fysisk umulig å stresse samtidig som du puster dypt og fokuserer på pusten. Så en måte å demobilisere på, er å ta seg noen små pusteavbrekk, gjerne to minutter hver time. Det er som å sende cellene dine på SPA, og det uten kostnad!

Et annen virkningsfullt tips, som det er forsket på i laboratorium, er å gjøre ting i «slow motion». Rolige bevegelser (chi gong og yoga er eksempler på det), sender signaler til hjernen om at det ikke er en tiger i rommet – da hadde vi jo ikke holdt på sånn! Det betyr at vi trygt kan slappe av. Slow motion demobiliserer oss og påvirker genuttrykket vårt direkte, dvs. skrur på genene som gjør at vi restituerer oss. Du gjør mye bra for kroppen og immunforsvaret ditt ved å ta deg tid til et par minutter i sakte film. Her er noen flere eksempler på ting du allikevel gjør i hverdagen, det gjelder bare å senke tempoet kraftig i et par minutter når du pusser tenner, grer håret, skriver en sms på bussen, dekker bordet med barna (de vil synes at det er en morsom lek), beveger deg eller går.

Gi deg selv en verdifull og kostnadsfri gave: Pust dypt, og beveg deg i slow motion i et par minutter. En liten investering som gir god avkastning.

Hvilken effekt har det? Du reduserer stress, løser opp muskespenninger i nakke, kjever, skuldre og bryst, øker oksygenopptaket alle kroppens celler, bedrer konsentrasjonen som følge av mer oksygen til hjernen, øker fordøyelse og forbrenning (kjærkomment i disse juletider) og senker blodtrykket ditt. Øvelsene renser og fungerer som en massasje for dine indre organer.
Prøv da vel, og kjenn etter hva det gjør med deg!
Ønsker deg en riktig god og avslappende jul, i sakte film og med gode dype åndedrag.

Catherine Lemaréchal driver egen virksomhet, Ticato AS. Hun er rådgiver og sertifisert NLP coach og jobber innen områdene merkevarebygging, kommunikasjon og tidsmestring. Hun hjelper andre å nå sine drømmer og mål og har to ambisjoner: Det skal gå raskere og være mer lystbetont. Hennes motto er: “Make a difference – help you shine!”

Les mer her: www.ticato.no

Epost: catherine@ticato.no
Fotograf: Ellen Semb Hagen