Jordheim har gjennom mange år forsket på hvordan tid oppleves, og med pandemiutbruddet fikk han et uventet case. Ifølge Jordheim påvirker koronapandemien den individuelle erfaringen av tiden som går. Her uttaler han seg til forskning.no:

– Vi kan ha så mange klokker vi vil, men det hjelper ikke i vår erfaring av tida. Når sosialitet og bevegelse er borte fra livene våre, blir tiden vag og uklar. Vi husker ikke, og vi klarer ikke å planlegge, sier Jordheim.

Da koronapandemien brøt ut, gikk tiden for mange raskere og raskere. For leger og sykepleiere, ansvarlige politikere, lærere og mange andre ble det mer og mer å gjøre. For alle som ble bedt om å holde seg inne og se færrest mulig mennesker, gikk tiden heller mer langsomt.

Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet Universitetsplassen beskriver hverdagen siden covid-19-pandemien eksploderte i januar 2020 i denne episoden av podkasten: – Det går i ett fra seks om morgenen til kanskje elleve om kvelden. Men jeg flytter meg nesten ikke, sier Stoltenberg, som forteller om hvordan hennes opplevelse av tid påvirkes av å ikke være i bevegelse. Pulsen har vært høy, selv om hun sitter helt rolig på hjemmekontoret. Det er utrolig intenst og begivenhetsrikt, og mange ting skjer på en gang. Når det skjer mye, fester dager og tidspunkter seg vanligvis i hukommelsen med bilder av hvor jeg er, hva som skjer og hvem jeg er sammen med. Men nå flyter det sammen.

Jordheim knytter utålmodigheten til en stadig akselerering i samfunnet. – Vi har teknologi som gjør at ting går fortere, vi jobber mer, vi produserer mer. Et subjektivt motstykke til det må være utålmodighet når noe ikke skjer, påpeker han.

I podkasten Universitetsplassen snakker Jordheim og Stoltenberg om hvilke tidserfaringer koronapandemien gir, om hvordan man forsker på tid, og om hvordan de tror og håper vi som samfunn vil se tilbake på «koronaens tid.» Programleder er Mari Lilleslåtten.