«Vi ønsker alle å oppleve livsglede, og vi bruker mange forskjellige strategier for å oppnå det. I mange tilfeller saboterer vi oss selv……. » skriver Turid Torbergsen
……..nettopp fordi vi ikke er bevisst hvilke mentale mønster som hindrer oss i å oppleve livsglede.
- Vi tror at livsglede er avhengig av våre omgivelser
Dersom vi legger ansvaret for vår livsglede på omgivelsene, så er vi dømt til å mislykkes. Vi tror at bare ektefellen eller sjefen endrer seg så vil vi bli lykkelige. Eller at dersom vi hadde hatt et større hus, en flottere bil eller mere penger så hadde vi vært lykkeligere. Det betyr ikke at disse tingene er helt uvesentlige, men ofte er de knyttet til øyeblikks gleder. Varig livsglede handler om en indre tilstand som vi har tilgang til her og nå, og som er uavhengig av ytre betingelser.
- Vi tar oss selv for høytidelige
Selvhøytidelighet innebærer å ha en overdrevet idé om ens egen betydning eller fortjeneste (norsk ordbok). Mennesker som tar seg selv svært høytidelige, blir ofte lett fornærmet og har problemer med selvironi og humor. Forskning har vist at humor ikke bare gir oss glede, men også bedre helse. Humor og glede er avgjørende for motivasjon og prestasjon i arbeidsmessig sammenheng. Det kan være nyttig å tenke på oss selv som verdifulle, og samtidig at vi verken er mere eller mindre verdt enn andre.
- Vi lager skrekkfilm scenarier
Når vi opplever en frykttilstand, så er det fordi vi har laget en indre skrekkfilm. Hensikten med skrekkfilmen er å forberede oss på det verste som kan skje. I situasjoner hvor det virkelig er fare på ferde, så er det fint å ha frykt. I 90 prosent av alle tilfeller, er imidlertid frykten helt ubegrunnet. Hjernen vår vet ikke hva som er virkelighet og hva som er fantasi. Siden det er vi selv som produserer de indre filmene, så har vi alle muligheter til å produsere filmer som er lystbetonte og har en lykkelig slutt.
- Vi identifiserer oss med ytre ting
Dersom vår identitet er knyttet til en rolle, så er sjansen stor for at vi vil bruke mye tid og energi på å holde på den. Det er stor sannsynlighet for at rollen på ett eller annet tidspunkt vil endre seg, og mange får da en identitetskrise. En som er sterkt knyttet til sin rolle som mor, kan oppleve en slik tilstand når barna flytter ut. Andre som har knyttet sin identitet til sin jobbrolle, kan få en opplevelse av å «miste seg selv» når det skjer en oppsigelse eller andre jobbendringer. Det er viktig å forstå at vår identitet er langt mer enn våre roller.
- Vi glemmer at livet er tidsbegrenset
Mange som har vært i situasjoner som handler om liv og død, har fått helt nye perspektiver på livet. Det vil si at man blir opptatt av å leve på en mer bevisst måte-hva er det som virkelig er viktig og hvordan vil man bruke tiden sin. Poenget er ikke å ha fokus på døden, men heller å leve livet fullt ut mens man fortsatt lever. William W. Purkey har skrevet følgende kloke ord: You’ve gotta dance like there’s nobody watching, Love like you’ll never be hurt, Sing like there’s nobody listening, And live like it’s heaven on earth.”
Turid Torbergsen er daglig leder av TCI-The Coaching Institute (www.coachinginstitute.no), og forfatter av fem bøker innenfor motivasjon.