På vandring mot kjærligheten – 1

GJEST Inger Wesche. På min livsvandring har jeg blitt bevisst på at jeg studerer på Livets Universitet som er et erfaringsbasert universitet hvor livet selv viser meg de forskjellige fagene.

 

Hovedfag på Livets Universitet
Hovedfaget mitt i mange år har vært: ”Destruktive – onde handlinger i nære relasjoner.”Det hovedfaget valgte jeg etter å ha stått i et veikryss i lang tid.  Jeg var usikker og faktisk redd for å ta et veivalg.  Tilslutt var det som det sto et stort veiskilt foran meg hvor det sto med store bokstaver: ” DU MÅ TA TAK I DITT LIVS SMERTE.”  Med underskrift: ” av hensyn til ditt eget liv og ikke minst livet til dine etterkommere.”  Skriften på skiltet blinket mer og mer og jeg tok valget om å gå inn i et meget mørkt og svært krevende landskap.  Jeg har tråkket opp min egen sti, men overraskende har det vært mange andre, særlig kvinner, som har vært på vandring i samme landskap.  Vi har hatt stor nytte av å møte hverandre og delt livserfaringer.

Mens jeg har studert dette hovedfaget har det dukket opp mange grunnfag som bl.a. forvirring, ansvar for eget liv, skyldfølelse, skam, å være dumsnill, å være en søppelbøtte for andre, valg, mot.

Alle fagene har utfordret meg til å gå gjennom mange forskjellige praktiske tester og meget krevende eksamen.  Jeg har lært mye om livet og spesielt har det vært nyttig å lære hva som: ikke er kjærlighet.  Viktig pensumbok i denne forbindelse er Ingjald Nissens bok, Psykopatenes diktatur, gitt ut i 1974. I boken har jeg festet meg ved følgende omtale av kjærligheten:

”Kjærligheten mellom mennesker beror i stor utstrekning på det forhold at det ene menneske overser eller tildekker det annet menneskets feil.  Det er et av de merkeligste og vakreste fenomener i livet, at de feil som ikke fastslåes mister noe av sin realitetskarakter.”

På min vandring i godt voksen alder kom jeg til et nytt veikryss og der var valget lett. Jeg valgte: Kjærligheten som nytt hovedfag. Det ble en ny sti å tråkke opp og der er landskapet lyst og vakkert. I det nye hovedfaget har det også dukket opp mange grunnfag som jeg for tiden studerer. Det er bl.a.: Forvirring om hva kjærlighet egentlig er, viktige kjennetegn ved kjærligheten, lengsel etter kjærligheten.

Forvirring om hva kjærlighet egentlig er
Jeg opplever at det er så mye forvirring om hva kjærlighet egentlig er. Hvorfor snakker vi ikke mer om hva kjærlighet er i vårt dagligliv?    Vi hører og leser om kjærlighet i forskjellige sammenhenger. Det kan handle mye om kjærlighet mellom kjærester – samboere – ektepar.  Kjærligheten som varer lenge og kjærligheten som har tatt slutt etter kort tid. Langt sjeldnere leser og hører vi om kjærligheten til barn eller om Guds kjærlighet, Agape, Guds ubetingede kjærlighet.

 Viktige kjennetegn ved kjærligheten
Jeg har hørt at kjærlighet er livets største glede og uten kjærlighet dør mennesket. Ofte blir jeg minnet på en sang jeg liker godt: ”What the world needs now is love», med Burt Bacharach.

For meg har kjærligheten som grunnprinsipp at alle mennesker har et menneskeverd som skal vises respekt. Kjærligheten er en bekreftelse fra andre mennesker til meg som gir meg en god følelse og som sier at jeg har verdi.  Å bli elsket er å bli sett og løftet opp.

Jeg savner å lese og høre mer om den viktige kjærligheten til barn, særlig egne barn. Jeg tenker at den type kjærlighet er den som ligger nærmest den ubetingede kjærligheten, en kjærlighet som er uten vilkår og krav.

En bok jeg har lest med stor interesse er: ”Ut av dine foreldres grep,” skrevet av Susan Forward og Craig Buck.  I kapitlet ”En ny forståelse av ordet kjærlighet” beskrives kjærlighet til egne barn hvor det står følgende:

”Kjærlighet er mer enn bare følelser.  Det er også en måte å oppføre seg på.  Kjærlighet kjennes godt.  Kjærlig adferd er preget av omsorg, trøst og stimulering og den styrker ditt psykiske velvære.  Når noen er kjærlig mot deg, føler du at man bryr seg om deg, og at du er akseptert, verdsatt og respektert.  Ekte kjærlighet skaper følelser som varme, glede, trygghet, stabilitet og indre fred.

Hvem vil ikke motta en slik kjærlighet istedenfor en kjærlighet som forvirrer, holder deg bastet og bundet, underkuet og ute av likevekt, eller som får deg til å hate deg selv.  Kjærlighet gjør ikke vondt, den kjennes godt.”

I samtaler med mange forskjellige mennesker har jeg blitt overrasket over hvor sterk den kjærligheten barn har til sine foreldre er, også i voksen alder. Jeg oppfatter at den kjærligheten ofte er nær en ubetinget kjærlighet.

Lengsel etter kjærlighet
Jeg har møtt tusenvis av mennesker som går med en lengsel inni seg etter å bli møtt med kjærlighet av andre mennesker. Noen har beskrevet denne dype lengselen som om de går med et stort hull inni seg.  For de fleste har dette hullet kommet på grunn av manglende kjærlighet i barndommen. I voksen alder strekker de seg mot andre for å få kjærlighet som kan fylle det indre hullet. Det er som det er et rop inni dem: ”Se meg – hør meg – vis meg at jeg er ok og løft meg opp.”   Mange har uttrykt at de har en selvfølelse som under teppet og det er ikke bulk på teppet en gang.  Det er som de mangler en solid grunnmur i livet sitt.

Det kan være vanskelig å få nok kjærlighet som voksen til å fylle hullet helt eller delvis. En kvinne sa: ”Jeg har et så stort hull at selv om jeg har en god mann, trenger jeg 13 menn til for å få fylt hullet mitt.»

Men så er kanskje forventningene for høye og skuffelsen over og ikke å bli møtt med kjærlighet så stor at det er lett å gi opp.  Noen kan falle ned i et hull av skuffelse – bitterhet – selvforakt.  De kan trekke følgende konklusjon: ”Jeg er ikke verdt å elske og slik har det alltid vært.”

Jeg kommer i en senere tekst til å skrive om flere grunnfag: bl.a. Å velge kjærligheten, Hverdagskjærligheten til andre og til seg selv og Kjærlighetens fem språk.

inger Wesche

Gjesteskribent
Inger Wesche er jurist og har i tillegg utdannelse i sjelesorg. Hun startet og drev Det Gule Huset i Oslo (1993 – 99) – et støtte- og hjelpetilbud for mennesker i vanskelige livssituasjoner. I årene  etterpå fortsatte hun sin rådgivningsaktivitet i langt mindre skala.
Hun har skrevet boken Ut av psykopatens grep. Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker, sammen med journalist Aud Dalsegg. (Aschehoug 2008) Boken ble i 2010 trykket opp igjen som billigbokutgave, og hovedtittelen ble endret til Psykopatens grep.