På vandring mot kjærligheten – 2

GJEST Inger Wesche. Jeg fortsetter studiene på Livets Universitet. Der har jeg lært at kjærlighet ikke er bare å ha gode følelser, men at jeg daglig kan ta valg om å gi og ta imot hverdagskjærlighet.

Å velge kjærligheten

Jeg kommer aldri til å glemme et kurs jeg var på i Dalarne i Sverige i 2000 som hadde tittelen:” Att välja kärleken.”  På kurset hadde vi øvelser hvor vi skulle være oppmerksomme på hvilken stilling hjertedøren står i når vi møter andre mennesker.  Er hjertedøren vår helt åpen, helt lukket eller litt eller mye åpen?

På kurset ble vi fortalt at vi mennesker i selvforsvar mot å kjenne på gamle hendelser, kan ha skapt indre forsvarsmurer som hindrer kjærligheten å flyte fritt.  Vi kan ha utvekslet redsel, motstand, forestillinger, mønster og oppførsel som holder vår forsvarsmur på plass og skiller oss fra kjærligheten.

Det er trist å erkjenne at mange mennesker stenger sin hjertedør og ikke vil/ kan gi kjærlighet og vil/ kan ta imot det de kanskje mest lengter etter.  Vi står alle ofte ved viktige veikryss uten å tenke over det. Valget vårt kan ofte være ubevisst, et ikke valg er egentlig et valg det også. Vi er vel alle redde for å bli for sårbare. Når vi åpner hjertedøren for andre mennesker, særlig for de nærmeste, kan vi føle oss nakne psykisk. I noen nære destruktive relasjoner kan det være viktig for noen å ta et bevisst valg om å stenge hjertedøren helt i en periode eller for alltid. Valget blir tatt for å beskytte seg selv og ta vare på sitt menneskeverd.  Det er et vanskelig og krevende valg.

Hverdagskjærligheten

De siste årene har jeg ønsket å praktisere mer det jeg har lært om kjærligheten. En klok foreleser på Livets Universitet ga meg en praktisk oppgave som handlet om å velge det han kalte hverdagskjærlighet.  Jeg skulle først ha fokus på fremmede mennesker og bekjente som jeg møter på min vandring. Jeg skulle se forskjellige mennesker, spesielt barn, si gode ord til dem og snakke med dem litt hvis det passet.  Hvis det virket naturlig skulle jeg smile til andre særlig på T-banen eller bussen og takke hvis noen overlot sete til meg. Jeg skulle passe på å holde opp døren for andre hvis det passet, være takknemlig hvis jeg fikk en hyggelig tilbakemelding på et spørsmål/henvendelse et eller annet sted osv.  På den måten kunne jeg gi den andre en god opplevelse som ville kunne bidra til å løfte den andre opp og gi hun/han en god dag.  Jeg skulle også observere meg selv i situasjonene og mottagelsen til den andre

Jeg har tatt oppgaven alvorlig og valgt å praktisere hverdagskjærlighet jevnlig. Jeg har sett at min hverdagskjærlighet stort sett har blitt godt mottatt og noen har blitt forbauset.  Dessverre har noen få misforstått mine handlinger, tolket dem feil.

Det har etter hvert blitt naturlig for meg å være hyggelig mot andre mennesker.  Det har gitt meg glede. Jeg har blitt flinkere til å ta imot hverdagskjærlighet fra andre og vise takknemlighet med et smil eller gode ord.

Hverdagskjærligheten til meg selv

Ved å praktisere hverdagskjærligheten overfor andre og åpne min hjertedør, ble det etter hvert aktuelt for meg å rette blikket mot meg selv.  Jeg har stilt meg selv noen spørsmål: ”Ser du deg selv slik du egentlig er med dine gode, dårlige sider, din livshistorie og livssmerte? Har du fokus på dine gode sider og klarer å overse dine mangler – feil? Har du hjertedøren åpen for deg selv? I hvilken grad løfter du deg selv opp? Viser du raushet overfor deg selv?

Det har blitt et nytt grunnfag som jeg må erkjenne at jeg var dårlig på i praksis.  Mange veikryss har dukker opp og mine valg har ofte blitt tatt for raskt. Jeg har fulgt autopiloten som har ført meg til den kritiske, negative veien istedenfor kjærlighetens vei.

Jeg opplever at jeg ved å være mere bevisst på at jeg er fri til å velge kjærlighet til meg selv, kan fylle min egen kjærlighetstank. Jeg kjenner at praksisen gjør meg godt. Jeg blir sterkere og friere i forholdet til andre mennesker.

Kjærlighetens fem språk

Mennesker jeg har snakket med har vært opptatt av at de i relasjon til noen andre mennesker ikke får kjærlighet eller at deres kjærlighet ikke blir tatt imot.  Etter at jeg leste en bok som er skrevet av Gary Chapman: ”Kjærlighetens fem språk Hvordan uttrykke hjertevarme overfor den du er glad i” forsto jeg mer om vanskelighetene med å gi og motta kjærlighet. Det gjelder særlig i forhold til nærstående personer.  Jeg har oppdaget et nytt grunnfag.

Lite visste jeg at vi mennesker har forskjellige språk når vi gir og mottar kjærlighet.  Jeg har nå lært at det er viktig å prøve å få kjennskap til hvilket kjærlighetsspråk andre mennesker har, særlig våre nærmeste. Den ene kan snakke norsk, mens den andre kan snakke kinesisk.  Det er vanlig at vi har et primært og et sekundært kjærlighetsspråk.

De fem språkene er:

  1.     Anerkjennende ord
  2.     Tid for hverandre
  3.     Ta imot gaver
  4.     Tjenester
  5.     Fysisk berøring

Hvert av disse språkene har dialekter.

I første omgang har det vært viktig for meg å finne ut hvilket kjærlighetsspråk jeg selv har, og snakke det språket til meg selv. Så kan jeg fortelle det til andre, hvis det er aktuelt for meg.  Min ledetråd for å finne mitt eget kjærlighetsspråk har vært å observere meg selv, særlig når jeg blir ekstra glad for noe og føler livet er meget godt å leve.

inger Wesche

Min livsvandring og mitt selvstudium på Livets Universitet har gitt meg mer vidsyn på livet og mer klokskap. Jeg har tatt et valg om at jeg resten av mitt liv skal studere og praktisere hovedfaget kjærlighet. Det valget føles godt og gir mening fremover.   Når jeg om ettermiddagen sitter i åpningen på en låve i en god stol og tar imot solen, tenker jeg ofte på en sang jeg liker godt:
”Jag vill tacka livet», sunget av Arja Saijonmaa.

Inger Wesche er jurist og har i tillegg utdannelse i sjelesorg. Hun startet og drev Det Gule Huset i Oslo (1993 – 99) – et støtte- og hjelpetilbud for mennesker i vanskelige livssituasjoner. I årene  etterpå fortsatte hun sin rådgivningsaktivitet i langt mindre skala.
Hun har skrevet boken Ut av psykopatens grep. Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker, sammen med journalist Aud Dalsegg. (Aschehoug 2008) Boken ble i 2010 trykket opp igjen som billigbokutgave, og tittel endret til Psykopatens grep.