Skispor med og uten smøring

En dag jeg gikk på tur tenkte jeg på min vonde barndomshistorie.  Det har vært vondt og vanskelig å se i øynene at jeg ikke har fått dekket viktige behov som kjærlighet, trygghet og tillit til livet.  Jeg har kjent på smerte, sorg og forvirring.  Det er som jeg har båret på en altfor tung ryggsekk på min livsvandring.  Plutselig slo en tanke ned i meg.  Livet på to spor.  Jeg så umiddelbart for meg livet mitt som en vandring på to spor.

Bilde: Inger Wesche

I starten var det som 2 skispor, men det har vekslet.  Det høyre sporet er det vonde sporet hvor det har virket umulig å komme seg framover til et godt liv. Det er som jeg har smurt med feil smøring og det bare kladder. Det venstre sporet er for meg det gode sporet hvor det har vært lett å gå, selv om det kan ha vært krevende med mange utfordringer i landskapet.  Der har jeg ikke trengt å smøre skiene.  Når jeg har gått på det gode sporet har jeg kjent på styrke, mot og glede, og jeg har mestret mange vanskelige og krevende oppgaver.

Jeg bestemte meg for at jeg måtte tenkte oftere på hva som har vært godt i livet mitt.  Jeg startet med å ta for meg de gode opplevelsene i barndommen.  Jeg tok fram bilder av meg selv som barn.  Jeg så på meg selv med kjærlige øyne.   Jeg tenkte på omgivelsene der jeg vokste opp, familiemedlemmer, venner og venninner.  Mennesker som har vært gode mot meg og har sett hvem jeg er.  Jeg ble opptatt av hva jeg hadde likt godt, trivdes med å gjøre og ikke minst hva jeg mestret bra. Jeg merket at det gjorde meg godt å være på det gode sporet.

Jeg erfarte imidlertid at jeg ikke klarte å være så lenge av gangen på det gode sporet.  Det var som noe i meg raskt dro meg over til det vonde sporet.  Det var som om jeg ikke hadde lov til å tenke godt om meg selv og livet mitt. Jeg forsto at jeg måtte være årvåken og bevisst på hvordan denne vekslingen skjedde. Jeg oppdaget at det jeg trodde var min egen indre stemme til tider var negative stemmer fra nære familiemedlemmer i min barndom.  Jeg har overtatt disse stemmene inne i meg som voksen.

En ny tanke slo ned i meg.  Det må være en sporveksel mellom de to sporene.  Jeg forsto at den måtte jeg skaffe meg selv og ha styringen på. I første omgang ble sporvekslingen en øvelse i å stoppe de negative tankene.   Jeg snakket til tankene og sa at det du sier er ikke hele sannheten om meg og mitt liv.  Det finnes en annen sannhet også.  Det har blitt noe lettere å få bevisstheten min over på det gode sporet.  Etter hvert har jeg merket at sporvekselen på noen strekninger har blitt automatisert.   Når jeg vandrer på det vonde sporet, er jeg plutselig over på det gode sporet.  Jeg kan noen ganger være på begge sporene i livet mitt, ha 2 tanker i hodet samtidig.

Ikke lenger enten – eller, men både – og

Jeg ser nå klart at det i hele livet mitt har vært en stor dyp dal mellom de to sporene.  Det har oppstått en dyp splittelse i meg som har sin årsak i hva jeg har hørt om meg selv på mange områder fra barndommen av og hva jeg ikke har hørt om meg selv.  Det har ført til at jeg har vært forvirret på hvem jeg egentlig er, hva jeg står for og hva jeg mestrer.  Den dype dalen heter Enten eller. Jeg har levd med en svart – hvit tenkning om meg selv, mine handlinger og mennesker rundt meg.

Jeg har vært forvirret. Jeg har forvirret mennesker rundt meg. Når jeg har snakket med forskjellige mennesker om livet mitt og hvordan jeg har det, har de fleste ikke kunnet forstå min vandring på det vonde sporet i livet mitt.  De har gitt tilbakemeldinger at de ser en resurssterk kvinne som er modig, sterk og som lever et godt og spennende liv.  Flere har uttalt at jeg ser alt for negativt på mange ting.  De har lurt på om jeg ”dyrker” offerrollen?  Slike uttalelser har ført til at jeg har blitt lei meg og fortvilet over at jeg har fått liten forståelse, støtte.

Jeg har etter hvert oppdaget at det til stadighet har vært feil ved Signalanlegget inni meg.  Det har kommet forskjellige meldinger fra anlegget.    Jeg har lyttet til signalene og tatt dem på alvor. Det har ofte ført til rødt lys og stopp på min vandring på det gode sporet.  Nå forstår jeg at det fra det gode sporet til det vonde sporet har det i alle år vært en automatisert sporveksel. Når det har vært rødt lys på det gode sporet, har det vært grønt lys på det vonde sporet.  Denne hurtige skiftingen av spor har flere ganger ført til avsporing og fall ned i et mørkt hull.

De mest høyrøstede og negative signalene har jeg etter hvert registret som: Den indre kritiker og Sabotøren.  Den indre kritiker har et iskaldt hjerte og ingen empati for meg. Sabotøren er mer sleip og skjuler sitt negative budskap.  Det gode signalet som jeg vil kalle Forsvarsadvokaten, har så lav styrke at det er vanskelig å høre stemmen hvis det ikke er stillhet og ro rundt meg og inni meg.  Signalet viser hele tiden grønt på det gode sporet. Jeg undrer meg på hvorfor jeg så lenge har vært lojal overfor de negative signalene og ikke verdsetter og prioriterer å lytte til de gode signalene.

Etter at jeg har blitt mer bevisst de to sporene og signalanlegget, merker jeg en forandring hos meg selv.  Jeg har startet arbeidet med å få jevnet ut Enten eller dalen i meg. Den har begynt å få formen av en gresslette.  Jeg har erfaring for at jeg ikke bare i forhold til meg selv, men også i nære relasjoner som har vært vanskelige, kan forholde meg annerledes.  Jeg har blitt mer opptatt av at det inni meg, mine handlinger og i mitt forhold til andre mennesker, så er det både godt og vondt.  Jeg har kommet nærmere en forsonlig holdning til livet og det har ført til at livet mitt har blitt mer helhetlig.

Inger Wesche er jurist og har i tillegg utdannelse i sjelesorg. Hun startet og drev Det Gule Huset i Oslo (1993 – 99) – et støtte- og hjelpetilbud for mennesker i vanskelige livssituasjoner. I årene  etterpå fortsatte hun sin rådgivningsaktivitet i langt mindre skala. Nå har hun sluttet helt.
Hun har skrevet boken Ut av psykopatens grep. Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker, sammen med journalist Aud Dalsegg. (Aschehoug 2008) Boken ble i 2010 trykket opp igjen som billigbokutgave, og hovedtittelen ble endre til Psykopatens grep.