Mye av det som skjer i en ekspedisjon, skjer ellers i livet. Fra en liten familie til et stort konsern. Hvor skal vi, hvem skal vi ha på laget, hvordan skal vi kommunisere, hvordan få det beste ut av hele teamet, hvordan justere kursen underveis om ting ikke går som planlagt mot det fysiske målet eller med teamet?

Paralellene med en ekspedisjon er mange, og en av dem er forberedelse og trening.

Uansett hvilken ”ekspedisjon” du er deltaker på eller hvilket mål du har satt deg for det neste året, finn ut hva det er du ønsker. Bruk mye tid på å visualisere deg selv i den situasjon du ønsker å være.

Min erfaring er at de fleste av oss har nok kunnskap til å vite hva som skal til for å få det bedre privat eller gjøre jobben mer spennende. Vi vet også hvordan vi skal komme i form, gå ned noen kilo eller ordne opp i en konflikt. Vi tar kurs på kurs i det vi ønsker å bli bedre i eller takle bedre. Se på kompetansemodellen under. Den viser at du vet nok til å skape endring i livet ditt.

(klikk på figuren for større format).

De fleste av oss har altså kunnskap nok, og det er ikke det vi vet som endrer vanene våre, men det vi gjør med det vi vet.
Hva skal vi gjøre for å trene opp vilje og evne? Føler du at du kan utvikle sterkere grad av vilje og evne? Kunne du hatt større tro på deg selv? Har du lav vilje eller liten tro på evnene dine? Det du gjør med livet ditt, de valgene du tar henger sammen med selvfølelsen din. Den må ikke forveksles med selvtillit. La oss ta en kjapp repetisjon på disse begrepene:

➢ Selvtillit er din tro på å prestere. På jobben, i idrett eller på andre arenaer. Den kan variere fra dag til dag
➢ Selvfølelse. Har du lav selvfølelse føler du ofte usikkerhet, er selvkritisk og har ofte skyldfølelse. Hvis du ønsker å finne ut på hvilket nivå din selvfølelse er, tenk på hvordan du reagerer når du mislykkes på et område. Hvordan er da din indre samtale? Rakker du ned på deg selv og føler deg mislykket og dum, eller sier du som så: Ja, ja – denne utfordringen kom litt brått på og jeg hadde ikke fått forberedt meg. Reagerer du på denne siste måten har du en sunn selvfølelse. Det er kjempebra å akseptere at man er dårlig på noen områder uten å føle seg generelt dum og mislykket.

95% av alt vi gjør, gjør vi på automatikk, altså vanemessig handling som vi sjelden tenker over. Forholdet mellom det vi er bevisst og det som er lagret i underbevisstheten forholder seg til 1:80 mill. Vi har altså mye ubevisst kompetanse. Det er viktig å ”snakke til” underbevisstheten din om du føler at selvfølelsen din er lav. Derved utvikler du også din vilje og evne.

Tren på ”selvsnakk” også kalt affirmasjoner. Forskning viser at vi gir oss selv ca. 70 negative meldinger per dag. Det blir ca. 25 000 per år mens vi gir oss selv 100 positive meldinger per år! Her har vi et utrolig potensiale. Eksempler på affirmasjoner kan du for eksempel finne her: http://treningstips.org/affirmasjoner/
Les de inn på telefonen din slik du har et ca. 10 min langt opptak. Hør det på trikken, i bilen og viktigst: Rett før du legger deg. Da har underbevisstheten fått noe positivt å jobbe med. Dette fører igjen til økt selvfølelse som fører til at du gjør bedre valg i livet ditt.

Jeg jobber som akselerator for Tipping Point Methodology. Basis der er å skape en trygg organisasjon før vi begynner å snakke om mål, verdier og nye strategier. Vi kaller det å skape en gul organisasjon, der alle jobber med selvfølelsen. Se figuren som er basert på MAslows behovspyramide under:

(klikk på figuren for større format).

Befinner vi oss i det røde feltet (og det gjør vi alle fra tid til annen), er vi mest opptatt av oss selv. Det er viktig at vi blir forstått av andre og vi har et stort behov for anerkjennelse for det vi bidrar med.
Har du god selvfølelse befinner du deg i det gule feltet. Du forstår at det er viktig å forstå andre, før du søker å bli forstått. Det er først da vi har overskudd, føler oss trygge, har god selvfølelse, er gode ledere og greier å unngå konflikter i livet.

Stephen R. Covey som har skrevet ”De 7 gode vanene” sier: ”Folk flest lytter ikke med den hensikt å forstå, de lytter med den hensikt hvordan de skal svare.”

Ann Bancroft og jeg har satt sammen et internasjonal team som skal gjennomføre ekspedisjoner som markedsfører kunnskap om tilgangen til rent vann på alle verdensdeler. Kvinnene er fra hvert kontinent, ulik alder, erfaring, språk, kultur og religion. Mer om prosjektet ”Access Water” her : http://www.slideshare.net/yourexpedition
Vi fikk min kollega Mia fra Tipping Point Methodology til å fasilitere et par dager for å forsikre oss at prosjektet var skikkelig forankret hos alle, og ikke minst jobbe med hvordan vi skulle skape best mulig team og kommunisere på tvers av alle ulikhetene beskrevet over.
Det funket bra på Grand Hotell i Oslo. Vi satte oss på toget til Finse, pakket pulker, dro ut i fjellheimen og etter 6 timer på ski, kom stormen. 25 sekundmeter vind med regn og sludd. Det er unødvendig å si at det ble en skremmende start for de mest urutinerte og at læringskurven ble bratt. Men det vi fikk mest ut av det tøffe døgnet var hvor viktig det var å forstå hva teampartneren din i teltet sa og hvordan hun hadde det. På debriefen på Finse 1222 etter stormen ble det oppklart noen misforståelser. Vi tok fram ”Maslow” med sin røde og gule sone igjen. Vi ble enige om å brodere en setning på alle ulike morsmål på anorakkene våre: ”Søk først å forstå – deretter bli forstått”
Selv om vi alle er glade i røde anorakker, lurer vi på om vi skal satse på gule anorakker som symboliserer mennesker med god selvfølelse.

Når jeg først har trukket fram Covey, så er en annen av hans gode vaner også smart å koble sammen med affirmasjonene. Han sier ”Begynn med slutten”, d.v.s. se for deg hvordan du har det, hva du har gjort når du har nådd målet ditt. Bruk god tid på visualisere dette og finn gjerne en illustrasjon der du setter deg selv inn i bildet. Jobber du med dette og selvfølelsen parallelt vil de målene som er viktige for deg bli tydeligere for deg og underbevisstheten din. Dere er på samme lag.

Til slutt et arbeidsark til hjelp. jeg skriver en bok sammen med Catherine Lemaréchal og Rune Semundseth med arbeidstittel «Ekspedisjonsmodellen – balanse mellom utfordringer og ferdigheter». Vi er veldig glade i flytmodellen til Csikszentmihaily fra 1982, og har laget vår metode fritt etter den. I arbeidsarket under skriver du inn et mål eller noe du ønsker å forbedre i år:

(klikk på figuren for større format).

Fra ASTD en amerikansk forskningsstudie om måloppnåelse kom frem til disse tallene:

➢ Av de som bevisst setter seg mål er det 25% som når målene
➢ Av de som bestemmer seg for når målet skal være nådd er det 40% som når målet
➢ Av de som planlegger hvordan og når målet skal være nådd er det 50% som når målet
➢ Av de som forplikter seg og deler målet med en annen person er det 65% som når målet

Punktene og tallene over viser at det er viktig med en plan og at du deler målet ditt med andre. Det er mer og mer vanlig å skaffe seg en personlig trener når en ønsker å komme i form. Det er like viktig at du finner en makker som kan være en venn, partner, kollega eller en profesjonell coach som kan støtte og sekundere deg.

Lykke til med egne drømmer og mål!

Gjest: Januar 2014

Skribent – Liv Arnesen
www.livarnesen.com