I denne artikkelen vil jeg presentere en velkjent vekst med mange gode egenskaper, Brenneslen.

Brennesle  omfatter både stornesle (Urtica dioica) og smånesle (Urtica urens).  Her omtales stornesle, det er stort sett den vi treffer på.
«Alle» kjenner brenneslen, eller har kjent på den!

Planten har mange lokale navn,  i Sogn sier mange brennenota, andre steder heter den netle og her er vi med en gang inne på et av flere forklarende navn på denne mangfoldige veksten.  Not og netle kommer fra ordet  nata som betyr å knytte, dette peker på at planten ble mye brukt som tekstilplante og da videreforedlet til produkter som fiskegarn eller tynnere garn til veving og strikking.  Roten har også vært brukt til å lage kurver og pyntegjenstander.

I gammel tid mente man at neslen viste vei til der alvene bodde og at den hindret heksene i å forhekse melken til bøndene.  Nesle er blitt spist som elskovsmiddel, for å styrke «evnen».

Beskrivelse:
Neslen er  flerårig, den er hardfør og kan bli opptil 1,5m.  Bladene er mørkegrønne, litt lodne og smalt hjerteformete  og de sitter parvis på stengelen.  Planten  vokser overalt over hele landet. Den har brennhår på både blad og stengel.

Slektsnavnet Urtica har sin opprinnelse i det latinske ordet «uro» som betyr: jeg brenner. En av de eldste historiene om neslens bruk , er fra Storbritannia der den romerske invasjonshæren brukte å piske bein og armer med nesle for å holde dem varme! Neslen har vært en av våre  viktigste planter i vårknipa, folk led ofte av næringsmangler pga en lang og streng vinter, det var mangel på både vitaminer og mineraler i maten de spiste.  Og hva finner vi i neslen?  Jo den er full av vitamin A, B, C og K, garvestoff, mineralene kalsium, kalium, kisel , jern og natrium.

Hvorfor brenner brenneslen?

Når du kommer borti  stengel eller blad, brekker brennhårene og det sylkvasse røret som er brukket, borer seg  som en kanyle inn i huden og tømmes for  virkestoffer. Dette gir en betennelsesreaksjon i huden som gjør vondt.  Det er blant annet stoffene histamin, acetylcholin og maursyre som gir følelsen av å bli brent.  Mitt beste råd er å smøre på  salven «Demp» fra Norvis, har du ikke den for hånden så bruk saften  fra neslestengelen.

Hvordan bruke neslen?

Plukk neslen når den er ca 15 cm høy og tørk blad og stengel.  Noen foretrekker plasthansker, jeg synes det går greit uten hansker  når neslen er så liten/ung. Bruk den fersk eller tørk planten i ovnen på maks 60 grader eller skaff deg en urtetørker. Hvis  du stadig klipper ned planten, så har du ung nesle hele sommeren.  Neslen kan du lage velsmakende suppe på, du kan lage paté,  og du kan lage neslete og bruk den til grønt dryss for å nevne noen av bruksområdene. Du kan gjerne drikke neslete daglig.  Dersom du vil gå «sterkere « til verks, kontakter du en phytoterapeut (en som behandler med urter)som kan sette sammen urtemedisin av nesle til deg. Neslen har nemlig mange virkeområder.

Brenneslens virkeområde

Nesleblad  stimulerer blodsirkulasjonen og renser blodet for slaggstoffer, videre påvirkes nyrene til  økt utskillelse av urin. Den er mildt blodsukkersenkende og sammentrekkende,  og melkedrivende ved amming og ernærende.  Nedenfor har jeg skrevet litt om hvilke plager disse egenskapene vil hjelpe på.

Leddbetennelse:

Ved leddbetennelser, har pasienter i århundrer  pisket seg med  planten og irritasjonen som oppsto, økte blodgjennomstrømningen og dermed  ble inflammasjonsstimulerende stoffer fjernet fra leddene. Nå vet vi at neslen også er mildt utrensende og vanndrivende via nyrene.    Denne kunnskapen benyttes  blant annet ved kronisk inflammasjon i urinveiene. Planten øker utskillelsen av urinsyre og andre avfallstoffer og brukes ved podagra og andre giktsykdommer , samt ved hudlidelser som eksem og kviser.

Ernæring:

Neslen har vært brukt  ved sykdommer med generell svekkelse  da den er veldig ernærende med alle dens vitaminer og mineraler.

Diabetes 2:

Stoffer i neslen nedsetter blodsukkeret og kan anvendes i behandlingen av diabetes 2.

Prostata:

Vi benytter oftest den overjordiske del av  urten, men noen plager er av en slik art at det er roten som benyttes. Det er i tilfeller av forstørret prostata at nesleroten kommer på banen, røttene hemmer godartet cellevekst i prostata.   I mange europeiske land er uttrekk av neslerot den foretrukne behandling av godartet forstørret prostata.  Dette er kjennetegnet ved hyppig og vanskelig urinering og  at man ikke får ut alt av blæra. Forsøk med pasienter med forstørret prostata har vist at roten nedsetter vannlatning om natten med 50 % og om dagen med 25%, senker resturin i blæra og hever vannlatningsvolumet pr gang. Et tysk forsøk med 4550 pasienter fant at behandling med neslerot  var effektiv i 83,2%, av tilfellene hvor  pasienter hadde  forstørret prostata.

Hud og hår:

Lag deg et  fotbad med nesle,  dette virker rensende, og øker blodsirkulasjonen i huden. Lag sterkt avkok og bland i shampoen din, det hjelper mot flass og er styrkende på hårveksten, i tillegg til at du får et blankt og fyldig hår. Dette er  på grunn av  innholdet av kisel i urten  som påvirker både utvendig og innvendig.

 Allergi:

Ved allergi overfor matvarer  og ved høysnue kan det synes som nesle kan hemme den allergiske reaksjonene, det kan være histaminen i planten som sørger for dette. Dette er ikke gjort nok undersøkelser enda rundt dette.

Kvinneurt:

Planten er blodstillende utvortes, den kan også hjelpe ved  kraftig menstruasjon.

Annen bruk:

Bruk neslen i en rensekur om våren sammen med bjørk og løvetann

Bruk den som  mat, særlig i «vårknipa»:  til suppe,  som grønn paté ,som  te, i brød, og som krydder til kokte matretter.

Neslen brukes også  innen homeopatien, her brukes den ved plager som  elveblest, lette brannsår og leddbetennelser.  

Til slutt,  oppskrift  på en eksklusiv lun rett , neslepatè:                         

5 dl forvellet nesle (ha den i kokende vann et par minutter og sil av vannet)

1 hakket rødløk

2 fedd hvitløk

100 g frisk sjampinjong eller annen sopp

1 dl brødrasp

1 dl revet ost

2 egg

1 ts havsalt og pepper etter behag

Bland forvellet nesle, løk og sopp. Rør sammen eggene og ha raspet og osten i eggeblandingen. Hell dette over det grønne og rør sammen. Har du et yndlingskrydder, kan du selvfølgelig også tilsette dette. Fyll farsen i smurt brødform, og stek pateen i vannbad I 
ca.1 time. Dette er lekkert følge til røket eller gravet fisk.  Den kan serveres lun eller kald.

Tilslutt:  hvis du vil være med på kurset “Ville vekster til mat og medisin”, kan du ta kontakt.

Gjesteskribent: Kirsti Friid Fladeby, Phytoterapeut
mars 2014
www.friidklinikken.no
www.norvis.no