Del 2.

Min indre kritiker har fått mye oppmerksomhet i mange år og derfor tatt mye plass. Endringer i mønster krever indre arbeid da man må ha oppmerksomhet på seg selv, sine tanker og følelser. Jeg mener at det er et viktig å bruke tid og energi på et slikt arbeid. Mange kan synes at man blir for selvsentrert. Jeg opplever at jeg får det bedre og blir et langt bedre medmenneske.

For å kunne være raus og kjærlig overfor meg selv, må jeg holde fast ved hvem jeg egentlig er. Men vet jeg egentlig hvem jeg er? Det er et viktig og vanskelig spørsmål. Vi kan alle bli forvirret over det spørsmålet etter å ha opplevd at andre mennesker tolker og definerer hvem vi er. Mange har opplevd det helt fra barndommen av.

For meg som har nytte av å bruke bilder i mitt indre arbeid, er bilde av vekten med 2 skåler nyttig i min prosess. Den ene skålen er mine gode sider, handlinger, utseende og andre ting. Den andre skålen er mine negative sider – skygge sider, det som er negativt «feil», «galt» ved meg.

Til tider har den negative skålen vært nesten helt oppe, mens den positive skålen har vært nesten helt nede. Da opplever jeg meg som et splittet menneske. Mitt håp er at det indre arbeide fører frem til at vekt skålene kommer noenlunde i balanse.

Livet har lært meg, at det er viktig å se seg selv og ta ansvar for sine skyggesider og sine negative handlinger. Hvis man ikke vedkjenner seg dem, kan resultatet bli at man bruker mye av sitt liv til å overføre disse sidene og handlingene over på andre mennesker, projiserer, særlig over på sine nærstående.   De som opplever slike overføringer påføres psykiske skader som de kan slite lenge med.

Et hjelpemiddel for meg i denne sammenheng er å bruke bildet av en straffesak i en domstol. I min indre domstol opptrer den indre kritiker som aktor og han har utferdiget en tiltale som omfatter mange feil, handlinger, mitt utseende og andre ting som den tiltalte (jeg) har gjort – er og har vært. Aktor er feilsøkende og kommer gjentatte gager med nye tiltalepunkter. Han forstørrer det negative. Den indre aktor har også utnevnt seg selv som dommer. Det er ikke lett å være uenig med aktor i hans tiltale. Han kjenner mine svakheter, mine feilgrep og har elefanthukommelse. Det føles som jeg ikke kan få avsluttet denne rettssaken.

Men så har tanken kommet opp i meg at i alle straffesaker har tiltalte en forsvarer. Har forsvareren min vært tilstede i de indre rettssakene? Og hørte jeg hva han sa? Nå forstår jeg at min indre venn også er en meget dyktig forsvarer i slike rettssaker. Men han har dessverre en lav stemme og trenger at jeg er i ro og lytter. Han høres ikke så godt når aktor snakker så høyt og er så påståelig.

Min indre forsvarer har et helt annet perspektiv på meg enn aktor. Han ser helheten hos sin klient. Han har også god hukommelse og har i hele livet mitt sett meg, handlinger, tanker og følelser. Han kan si at han er enig i at noen av punktene i tiltalen om negative sider ved meg. Samtidig er han flink til å få frem det positive ved meg. Han legger vekt på det hele mennesket med gode og dårlige sider og ikke minst på deres menneskeverd.

På denne måten bidrar forsvareren til at min indre vekt nærmer seg balanse.
Jeg har erfart at jeg kan gå ut av min indre rettssak som en oppreist kvinne med glede og takknemlighet.

Inger Wesche er jurist og har i tillegg utdannelse i sjelesorg. Hun startet og drev Det Gule Huset i Oslo (1993 – 99) – et støtte- og hjelpetilbud for mennesker i vanskelige livssituasjoner. I årene  etterpå fortsatte hun sin rådgivningsaktivitet i langt mindre skala.
Hun har skrevet boken Ut av psykopatens grep. Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker, sammen med journalist Aud Dalsegg. (Aschehoug 2008) Boken ble i 2010 trykket opp igjen som billigbokutgave, og tittel endret til Psykopatens grep.