Damebloggen

«Those who dwell among the beauties and mysteries of the Earth are never alone or weary of life.»
Rachel Carson

14. desember

Idag hadde jeg tenkt til å skrive om alle bøkene jeg ikke ønsker meg til jul. «Spirit hacking» av sjamanen til Märtha for eksempel. Eller Sophie Elises siste bekjennelser. Men jeg ombestemte meg.

En beksvart uke

Nå er vi i en svart uke – beksvart faktisk! Titt ut av vinduet før klokken slår ni og etter 16, så skjønner man det. Svart våt asfalt, blygråsort himmel og en uavbrutt annonseflom fra handelsstanden både på nett og papir. NB! Fare for reklame

Tellekanter

Jeg har tellekanter! Vel; Det er på ingen måte overalt i hele huset. Der lever hybelkaninene sitt liv før støvsugeren tar dem. Det er heller ikke i undertøyskuffen. Det er i ullskapet!

Snipp snapp snute . . .

Så var eventyret ute! Vips var Vietnam et vakkert minne! Fem dager i frodige, flotte fargerike omgivelser. Tropisk klima med temperaturer som mykner opp stiv nordisk muskulatur.

Fargerikt fellesskap

Plutselig begynner bønneropene et sted bak meg. Selv om klokken så vidt har passert 04:00 er det mye aktivitet her på Hamad International Airport – en egen – ikke så rent liten – verden i seg selv…

Septembersolsikker

September er solsikketid, og – lo and behold – for første gang blomstrer to i min hage også. To av fire som på mirakuløst vis har rukket å folde seg ut i gult. Septembersol gjør susen!

Lukten av sommer

Hva lukter det her? Det lukter noe, sier 4-åringen. Vi går hånd i hånd nedover mot postkassene. Til venstre står naboens sjasmin i full blomst. – Farmor, det lukter sommer!

De viktige morgentimer

Juni er her med brask og bram. Tropisk regn, torden og lyn, en torsdag kveld som kulminerte med John Fredriksens fyrverkeri fra Aker Brygge. En blygrå fredag morgen skal innlede pinsehelgen, men noen vet råd.

新年快乐 (xīn nián kuài lè)

Nå er vi et par uker inn i Grisens År og i Kina er det ny året behørig feiret med fyrverkeri, og grisedekorasjoner, hovedsakelig i rødt og gull. Jeg er gris.

Snø og zen

Endelig kom skiføret – og det nesten rett utenfor stuedøren. Det var i grevens tid! Det er mer livsglede i noen stavtak på blåføre enn de fleste andre steder.