Redaktøren mener det er på tide å bli kvitt snødynene. Det kan man vanskelig være uenig i, men når jeg nå titter ut så er det umiskjennelig snø som daler ned fra himmelen.
Det legger seg heldigvis ikke, for utenfor huset har gartner-Francois satt i gang med nyplanting av sommerblomster, så det skal bli pent til 17. mai. Og hva hvite trær angår, så er vi godt forspent: Naboens flotte store kirsebærtre står i full blomst en sann fryd for øyet. Jeg undrer meg over hvorfor Byrådet vil bygge høyhus nettopp her, her hvor solgul forsythia skutter seg litt i gråværet, mens stemorsblomstene lurer på hva som nettopp traff dem. Dette er vår!
Selvfølgelig har vi for lengst latt oss lure av utegrilling i slutten av mars, shorts og singlet for en liten lørdag siden. Vi har tenkt at nå er sommeren her, men vi vet egentlig bedre.
For 40 – 50 år siden måtte det være minst ti varmegrader på nasjonaldagen hvis man skulle få gå i de nye hvite knestrømpene. Nå sjekker vi yr.no, setter pris på at bunaden er i ull og har vett til å ty til sauskinnsfellen når man skal på butikken en snartur i 7 m/s og de samme ti gradene. Og lue!
Men så bryter en solstråle plutselig igjennom – det er nok blått på himmelen til å lappe en buksebak, og vi gjør som tulipanen – trekker et lettelsens sukk og nynner: Kom mai, du skjønne, milde . . .
Hilsen Kristin (Moe Krohn)
Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene