Tilløp til vårrengjøring

– Er du klar over hvor mye støv et menneske lager, eller? Tyendet slår oppgitt ut med armene. – Jasså, der er du endelig, det hadde vært mye mindre hvis du dukket opp litt oftere!

 

Jeg svarer tyendet litt spisst, for hun har ikke vært her på en stund. Dessuten vet jeg ikke helt hvor mye det faktisk er, men at der er mye pr. person hver dag, det kan jeg bekrefte. Vårsol avslører jo alt her på hjemmekontoret. Og selv om jeg driver med langt viktigere ting som moms-regnskap, kvitteringer og den slags, så tar jeg meg tid til en tur på google.

Ifølge en artikkel fra 2013 på VG som siterer nettsiden How stuff works , så faller omtrent en million døde hudceller av kroppen hver dag. I løpet av et år er det snakk om hele 3,6 kg død hud. I tillegg kommer naturligvis hår, rusk og rask fra klær og støvler, midd fra sengetøy, brødsmuler og annet griseri.

Jeg ser opp fra Mac’en. Hvor ble det av tyendet? Typisk at hun kommer innom når jeg sitter med alvorlige, viktige ting, men at hun da stikker av så fort jeg forsvinner inn i skjermen . . .  Nei, makan! Jeg tar støvsugeren et tak selv.

Jeg hadde jo planlagt at tyendet skulle vaske tøy og stryke i dag også. Ja, ja . . . bilagene løper jo ikke sin vei. Ikke er de spesielt morsomme å lete etter heller. De er jo gjemt bak tusenvis av eposter! Jeg begynner å rydde i innboksene mine. Hjelp, så mye unødvendig epost som plinger inn i disse postkassene. Det er på nivå med hudceller nesten . . .  kilobyte på kilobyte må i søppelkassen. Men av en eller annen grunn «pop’er» de opp igjen, så jeg må gjøre det en gang til. Er det mulig . . .

Kanskje vil det hjelpe hvis jeg slutter å ha epostkasser i tre forskjellige systemer? Logg inn med bruker her. Passord? Tja, hva var det igjen? Jeg prøver meg frem, men må til slutt klikke på lenken «Glemt passord?». Ja for, #1$»%## . . .  Får en epost. Klikk her og oppdater passordet ditt. Dette kan du ikke bruke, for det har du allerede brukt de siste 12 mnd. Sukk . . .  Må finne på et nytt, da. Slitsomt! Jeg går ned for å henge opp tøy.

Nede i vaskerommet tenker jeg på at dette skulle jo tyendet ha gjort, jeg er jo travelt opptatt med viktige alvorlige saker! Jeg hører til og med et lite «ta deg sammen».

Tilbake til mac’en. Nå må jeg greie å bli ferdig. Setter på Spotify, men høyttaleren er taus. Hvorfor kan ikke slikt bare virke? Sjekker nett og putter i kontakten. Skifter spillekilde. Det hjelper.

Setter på Vårsøg, lener meg tilbake og puster. No blir det vår, det kjinne e så vel . . . En middag (gemalen sier jeg ser helt moms ut).  Men noen timer senere, er mappen «Jan_Feb» pakket og sendt og i boks (trur eg). Det er utrolig hva en deadline kan bety.

Resultatet av dagens dont: Litt støvsuging her og der, litt rydding i epostbokser og mac-mapper, litt småjobbing på epost, litt googling av uviktige saker, men det viktige og alvorlige ble til slutt gjennomført. Jammen skal det smake ekstra godt med et lite glass vin.

Hilsen Kristin

Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, ullentusiast, kjøkkenhagedebutant, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene

PS! Det heter visst prokrastinering på fint . . .