Snipp snapp snute . . .

Så var eventyret ute! Vips var Vietnam et vakkert minne! Fem dager i frodige, flotte fargerike omgivelser. Tropisk klima med temperaturer som mykner opp stiv nordisk muskulatur.

Fantastisk med fersk frukt til frokost hver dag, særlig den drivende gode dragefrukten eller pitahaya som den egentlig heter; hvitt eller rosa kjøtt med sorte prikker (eller kjerner, da . . . ) innkapslet i knallrosa skall.  Dragefrukt vokser på kaktuser, blant annet i Sørøst-Asia, og Mellom- og Sør-Amerika.I tillegg til en fantastisk smak og et utrolig utseende, inneholder dragefrukten fiber, B- og C-vitamin, antioksidanter, og omega 3. Og du kan spise så mye du vil. Kalori- og sukkerinnhold er helt innafor . . .

Ferskpresset ananasjuice til frokost er rett og slett til å bli glad av. Vannmelon bidrar til væskebalansen og til sist – som et friskt syrlig utropstegn – pasjonsfrukt! O’ energi – o’lykke . . .  Vi er klar for å møte en ny dag.

I trafikken veves dagen av usynlige tråder «skytlet» av ­mopeder, biler og busser. De glir imellom hverandre på forbløffende smidig vis.  På en moped sitter en hund med caps med labbene på styret – eieren er kanskje annensjåfør?

SørKinahavet er varmt og salt, og sanden på stranden brennhet.  Palmetrær vaier frimodig i vinden som ikke gjør luften nevneverdig mindre varm. De karakteristiske «kinahattene» – eller nón lá som de kalles i Vietnam – er i hyppig bruk både i arbeid og fritid til beskyttelse mot sol og regn, omtrent som en liten paraply.

Apropos paraply: Vel hjemme igjen blir det fort hverdag. Høstdag. Regnvær. Frokostblanding. Ikke noe ikke en god kopp te kan ordne opp i for så vidt, men noe gråere er det dog. Enn så lenge kan vi glede oss over gyllenorange bjerketrær og roser som standhaftig strekker seg mot himmelen og håper på litt varmende høstsol. Akkurat som vi gjør.

Solsikkene henger med hodet. Mon tro hvordan man høster frøene? Ambisjonen er jo en liten solsikkeåker til neste år. Jeg åpner et granateple fra ti-kronersmarkedet på min nærmeste matbutikk og tenker nøye over saken mens jeg knasker noen knallrøde granateplekjerner. Imorgen skal de lyse opp frokostblandingen! O’energi – o’lykke . . . Vi blir klar for å møte en ny dag – selv om det bøtter ned . . .