Vet du ikke hva smeigedag er? Da har du ikke vært på Sørlandet! Men bare smag godt på ordet ”smeigedag”, så skjønner du det nok.
I følge Riksmålsfobundet er ”SMEIGEDAG solfylt, stille og varm dag [visstnok dannet av Vilhelm Krag (1916) og brukt om en slik dag som går forut for dårlig vær.”
Og på et eller annet tidspunkt blir det sannsynligvis dårlig vær – selv om det er vanskelig å begripe akkurat nå. Juni har til nå vært bare smeigedager – i hvert fall på Sør- og Østlandet. Vi sender en varmende tanke til Røros og steder lenger nord der temperaturen ligger på skarve 5 grader pluss, og attpåtil føles som minus 2!
For oss som er så heldige å høre til et Sørlands-paradis, er det pur terapi å ankomme en fredag uten nevneverdig kø (det gjelder å kunne stikke av tidlig nok). Gresset er høyt og plenen er full av smørblomst. Det gjelder å nyte synet før gressklipperen har gjort sitt . . .
Morgenbadet smaker salt og lunkent; tenk 20 grader i vannet når juni er to dager gammel! Det er så vidt vimpelen vifter. Det er for godt til å være sant.
I løpet av et par dagers smeiging, takker rhododendronen og de hvite syrinene for seg for i år, men indigoblå iris og knall rosa nellik tar over som blikkfang. Og nyperosene er i full blomst, men ennå er det lenge til St. Hans.
Bryggfiskene svømmer som småfisk gjør, og en og annen manet har funnet veien inn fjorden med sitt slep av sviende tråder.
Vi lar oss foreløpig ikke irritere av vannscooterne som freser forbi, i hvert fall ikke så veldig. Men vi gleder oss mye mer over naboen som med stråhatt, short og singlet, padler stående ut fjorden på SUP-brett. Og vi smiler anerkjennende til kajakkpadleren som har med seg sin firbente venn som cox.
”Her og nå” har sjelden føltes enklere og mer naturlig enn der vi sitter med solvarm hud og kveldslys som reflekterer den vakre dagen. Solen skal ennå være oppe litt til …
Men vi innhentes av et annet ”nu” så klart. Mandag! Vi må tilbake til vår gjøren og laden i byen, og tro meg – det føles ganske meningsløst der og da. Hvem vil vel forlate paradis?
Vi nynner ”One more yatzy before we go . . . ” og drar bena etter oss til bilen. Og ikveld skal vi på kurs i ”her og nå”.