Det måtte naturligvis bli forsinkelser! Skyer, snø, skiturer – ja, vi rykket opp i vinteren igjen i påsken – men heldigvis ikke mer dramatisk enn som så.
Som Bjørnstjerne Bjørnson velger vi oss april for avgang, det sier seg selv når vi kommer utover i diktet:
Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
Det bruser litt i årene her vi sitter og ser ut på forsythia som skyter knopper, en nykostet parkeringsplass (min hjertes utkårede tok et tak med frk. Piasava . . . ) og med visshet om at det skal bli varmere, lysere og morsommere for hver dag som går.
Det slår meg plutselig at ordet ”morsommere” kanskje har noe med sommer å gjøre, eller hva tror du, Sylfest Lomheim?
Fra vinduet kan vi se at det er noen ”grue seg til”-oppgaver der ute også. Fjorårets juletre ligger sammen med annet kvist og kvas, der det havnet da det fortsatt var mørkt om ettermiddagen. Det er også knyttet en viss spenning til om vi rekker å få av gårde loppemarkedseffekter før alle loppemarkedene i nærheten er ferdig for å vår? Av en eller annen grunn skjer det nesten hvert år…
Mens vi tenker nøye over dette, er det besnærende å sette seg i solkroken med en god bok og et glass hvitvin. Med SK 2015 reiser vi alle på første klasse!