Septembersolsikker

September er solsikketid, og – lo and behold – for første gang blomstrer to i min hage også. To av fire som på mirakuløst vis har rukket å folde seg ut i gult. Septembersol gjør susen!

Nå er det visst ingen spesielt krevende plante, solsikken, skal vi tro Plantasjens nettsideinformasjon om denne langstrakte solhungrige veksten.

«Å så og dyrke frem solsikke er ikke en vanskelig jobb, og passer både for dem med og uten grønne fingre.» Ja, ja – spesielt grønne er ikke disse 20 fingrene som normalt har tilhold på adressen. Gressklipping over mosen, noen hardføre roser og en gjeng med navnløse stauder som blomstrer kort og sprer seg vidt er i grunnen en grei beskrivelse av den ikke så hemmelighetsfulle hagen. Og for ikke å glemme den enorme peonen hvis karmosinrøde blomster i år faktisk varte en drøy uke! Å, nå holdt jeg på å glemme hortensiaen. Rosa blomster har gjemt seg under grønt bladverk så ikke regn, brunsnegler og annet fanteri skal finne dem…

Men altså: Vi fikk nå en pose solsikkefrø og puttet dem ned i jord like før ferien tok oss. Fire lange stilker sto og svaiet da vi kom hjem fra «landet». I mellomtiden hadde alle potteblomster druknet minst tre ganger, rosene visnet og brunsnegler hadde forsynt seg av georginene til 49,50 pr stk.

Vi vet alle hva august medførte av styrtregn og blåst. I begynnelsen av september måtte vi erklære petuniaene på trappen for «beyond salvation». Da var heldigvis ericaen på plass hos Mester Grønn – fire for 100,- – og de gjør nå nytten som trappepynt. Og solsikkene, ja de fortsatte sin ferd mot himmelen.

Spenningen har bestått i om det i det hele tatt skulle komme gule blomster på toppen før kulden setter inn, og tenk – i midten av september var det gulkronet på to av fire stengler . . .(Saken fortsetter under bildet)

Riktignok ikke så veldig store, på langt nær på størrelse med sikkene i hagebyen i Telthusbakken, men allikevel … For når det er så mye livskraft i noen planter at de blir over 2 meter høye uten særlig omsorg og TLC – det lover godt for neste års hagebruk.

Jeg drømmer allerede om selvdyrkede solsikkefrø i frokostblandingen langt utover høsten. Neste år skal vi satse solsikker og kjøkkenhage. Og mere roser, lavendel, basilikum og sitronmelisse – ja kanskje til og med tomater?

Men: vi må nok invitere inn noen flere fingre – og helst noen skikkelig grønne. Vår egen lille storfamiliekolonihage – det er en god plan!