sensommer

Juli hadde en søkkvåt exit. Grå, gråere, gråest . . .  Så åpnet august med nordvest og strålende sensommer solskinn. Men det kunne ikke vare!

 

Her sitter vi med god fyr på peisen, en suppe in the making på komfyren og et sørlandsregn som ingen ende vil ta. Hav og himmel forenes vått-i-vått, og jammen meg rimer det på blygrått! Eller stormblå som vi som er i ullbransjen liker å kalle fargenyansen, begge varianter er dekkende.

Rosene som har fått nye knopper, skutter seg mot hyssingregnet og håper helt sikkert på sol. Tro meg – det gjør vi også. I den nysådde «blomsterengen» sloss falmede kornblomster om oppmerksomheten med burot og annet ugress. En liten slapp valmue ligger i skjul i sin vakre rød-orange kjole. Den skulle vaiet stolt i svak vind . . . Plenen er som en våt svamp, og det er varmere i fjorden enn på land.

Hortensia-hekken ser imidlertid ut å ta gråværet med stoisk ro og betydelig verdighet. Fra dyp lilla, via fiolett, mørk rosa, lys rosa ispedd hvitt til den klassiske lekre blå farven. Litt rart at planter som står i rekke har så forskjellige uttrykk, så jeg googler: «Hortensia er en surjordsplante som fint kan finne på å skifte farge avhengig av jordens ph. I nøytral eller svakt sur jord blir blomstene rosa, hvite eller røde. I surere jord med lav ph-verdi frigjøres aluminum, slik at fargeskalaen går mer mot det blålige.» Jeg velger å glede meg over at surhetsgraden nok varierer disse tre – fire løpemeterne med vakker sommerglede.

hageland.no kan også fortelle den litt pikante historien om hvordan hortensia kom til Europa. Planten stammer opprinnelig fra Sør-Japan, og det var den franske botanikeren Philbert Commerson som først introduserte planten til Europa på 1700-tallet. Han var på oppdagelsesreise i Asia sammen med sin elskede venninne Hortense Barré. Fordi reisen kun var tillatt for menn, kledde hun seg ut som Commersons tjener. I løpet av turen ble identiteten hennes avslørt, men i 1769 kunne paret likevel ta med seg en vakker plante hjem til Frankrike. Og den ble selvsagt oppkalt etter den modige Hortense Barré. Oppfinnsomt!

Jeg konstaterer at det begynner å lysne litt der ute. Sjekker yr.no for n’te gang og det stemmer helt med varselet. Kristian Grislefoss sa vi var i «sonen» her syd, så da blir det vel torden og regn ispedd litt sol imorgen også. Det gjør i grunnen ikke så mye. Sammen med inspektørene Dalgliesh´ og Lynley’s finurlige oppklaring av opptil flere mord pr. bok, og nybakte rundstykker med rørt bringebær, kan dagene bare seile av gårde. Det er fortsatt sommer, selv om s’en er blitt minuskel.

Hilsen Kristin Moe Krohn

Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, ullentusiast, kjøkenhagedebutant, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene