En uke i nord var til ende. I følge yr.no skulle det blåse stiv kuling, men det var lite bølger å se fra kjøkkenvinduet. Trærne sto nærmest urørlige i vinterlandskapet.
Men hurtigbåten fra Skjervøy til Tromsø var innstilt på grunn av ekstremvarselet fra Meteorologisk institutt. Og da måtte planene endres. Vi hadde jo tross alt et fly å rekke …
I urbane strøk blir man irritert om trikken eller T-banen nettopp har gått og det er 15 minutter til neste. I nord må man sikre seg plass på fergen, for er det ikke plass, så må man bare smøre seg med tålmodighet og vente på neste. På fergeleiet. I kulde og blæst. For hvis man drar hjem, så vet man ikke om det er plass på neste ferge. Nemlig!
Nå skulle det vise seg at været ikke ble så voldsomt som det yr.no trodde. Riktignok blåste det hatter og høy ved fergeleiet, og det føyket bra langs veien, men – for en gangs skyld – ikke så ille som det var lenger sør. Folk satt værfaste langs Bergensbanen, og høyvannet gikk til langt over buksekanten i Mandal, Sandefjord og Fredrikstad.
Vel hjemme i hovedstaden er det full vår i februar. Det gikk gjetord om at en julerose – ikke av den kunstige sorten – blomstret i min mors verandakasse. Og sannelig; visst blomstrer en Helleborus niger i min egen hage også. Og jeg som trodde den slags mirakler var forbeholdt Selma Lagerlöf. For aldri har en julerose tittet frem i mitt bed på denne tiden av året før i år. Den må jo ha det litt kaldt der ute? Det er jo frost om natten.
«Vinteren er kommen. Se, hvor hvid den lyser!» skrev salig Henrik Wergeland. Vi kan vel alle være enige om at vinteren ikke er hva den var på Henriks tid, i hvert fall ikke i år her på Østlandet.
Selv har jeg alltid vært Wergeland-fan, og det er ingen hemmelighet at jeg digger snø. Så nå stikker jeg til fjells for der er det mer enn nok av «det hvite gull», og det er mye som tyder på at det skal handle om å grave seg inn.
«Jeg ikke vil for fremmed vår min norske vinter bytte.», skrev Wergeland, men vi har vel ikke så mye vi skulle ha sagt om dette på kort sikt. For øvrig er hele Mars ubrukt. Vi får se hva som skjer – naturen bestemmer.
Hilsen Kristin (Moe Krohn)
Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, ullentusiast, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene