Det er veldig hyggelig å lage mat i fellesskap. Særlig når det skal eksperimenteres. Man tager en erfaren chutney-nyter og en tomatdyrkerdebutant, et søk på internettet, og så er vi i gang.

Løk, hvitløk, et eple, fersk ingefær og tomater, så klart – alt kuttes i små biter – før det går i gryten.  I oppskriften vi valgte, ble eplecidereddiken plutselig forvandlet til hvitvinseddik lenger ned i teksten – kanskje det burde ringt en bjelle da; At oppskriften kanskje ikke var helt etterrettelig, altså … Vi koker alt i en halv time. Så er det tid for krydder;

Kardemomme, kanel, pepper, nellik og en prøvesmak; Det smaker veldig mye eddik og det er veldig flytende. Sjefschutneysmakeren anbefaler honning. Det ender med at vi tar mer og mer honning, og enda mer brunt sukker for å demme opp for eddiken.

Ifølge oppskriften skal det bare koke et par minutter, men det er nok litt snaut.

Vi siler av litt væske. Og så bruker vi stavmikser. Da blir det mer riktig chutney-konsistens, sier eksperten.

Mer research i etterkant tilsier at chutneyen bør koke noen timer. Det bør nok også være mer en ett eple til en hel kg grønne tomater … Men nå står glassene der, mørkt og kjlig og venter på å bli tilbehør til søndagsmiddagen.

For er det noe som er viktig nå i disse mørke novemberdagene, så er det å ha hyggelig måltider med familie og venner.

Vi nynner Alf Prøysen: November er så trist og grå, men nyttig likevel, for da må alle finne på og lage moro selv . . .

Gjerne med en tomat til . . .

Hilsen Kristin og Kristin

Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, ullentusiast, kjøkenhagedebutant, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene