Kulturtur

En helt alminnelig tirsdag lander vi i København, redaktøren og jeg, med kun ett mål for øyet – gi oss kunst og kultur i vold.

Det er ikke så travelt på Gardermoen denne formiddagen. De forretningsreisende og alle charterturistene har for lengst tatt av med sine respektive flyvemaskiner.

– En deilig tid å ta fly på – ikke no’ stress, sier redaktøren og understreker hvor lett hun reiser – kun en liten bag. Ingen mac som må saumfares i sikkerhetskontrollen, ingen kremer som må i plastpose. Vi skal jo til utlandet, og taxfree er på veien.

Fiskesuppe til lunch før boarding, og vi kan tilfreds gå om bord for å la oss forflytte.

Første opplevelse er Carl Larsson-utstillingen på Ordrup Gaard  som er inne i sin siste uke.

Naturligvis rekker vi akkurat ikke det toget som blir anbefalt i informasjonen. Men da får vi jo tid til en god kopp kaffe mens vi venter.

Neste tog stopper ikke på den stasjonen vi skal av på, så da ender vi opp med å ta en ”taxa”, med Danmarks hyggeligste drosjesjåfør som raskt betror oss at vi like godt kunne tatt drosje fra Kastrup til Ordrup. Prisen blir omtrent det samme, bare uendleig mye raskere og mindre styr. Neste gang følger vi hans råd!

Ordrup Gaard ligger i Charlottenlund – Københavns mest eksklusive strøk. Et gammelt herskapshus har fått et tilbygg av den verdenskjente arkitekten Zaha Hadid, og det er her utstillingen er. Et fantastisk lokale for en nydelig utstilling, der spesielt arbeider av Carl Larssons kone, Karin, kommer flott til sin rett. Mens Carl malte vakre bilder av interiør og velkledde lykkelige barn med blomster i hendene, sørget Karin for at det var noe vakkert å male: Interiør, tekstiler, klær, blomster – hun må ha vært et unikum, åttebarnsmoren Karin Bergöö Larsson. Dette vil damene.no helt sikkert komme tilbake til. Utstillingen viste flere detaljer fra interiøret i det Larssonske hus, Lilla Hyttnäs i Sundborn, der dette bildet er hentet fra.

CARL LARSSON GRDEN

 

 

 

 

Men vi skal videre: Louisiana neste. Det viser deg at Humlebæk er lenger ut enn vi trodde, der vi sitter i taxa’en, så den turen blir dyr. Det er mørknet, men det gjør ikke noe, for dette utmerkede museum for moderne kunst med restaurant holder åpent til klokken 22.

I tillegg til den faste samlingen, viser de skandinavias første utstilling av den tyske maler Paula Modersohn-Becker (1876-1907) – for øvrig en samtidig av Larssons, men hun døde adskillig tidligere.

Mett av inntrykk, men sultne på middag rekker vi akkurat ikke toget tilbake til Hovedbanestationen, men damene.no vet råd. En pose peanøtter og et par pappkrus, og en halv flaske champagne, så er vi skodd for en halvtimes togtur. Det er jo ikke noe stress.

Hotellet er i gangavstand, restauranten Madklubben Vesterbro  likeså. De leverer på slagordet ”Ærlighed smager best” , ved å innrømme at de er utsolgt både for det ene og det andre, men vinen er nydelig og vegetarretten vi ender opp med smaker nydelig.

En god natts søvn, deilig frokost og en tur på Strøget med Illums som mål – det er en usedvanlig bra onsdag formiddag. Det er mye kultur i vakre ting også, og dette kan danskene så til de grader.

På vei til flytoget kommer vi på alle de andre opplevelsene vi gjerne skulle rukket, men akk – hverdagen krever sitt. Særlig for redaktøren som skal ordne i regnskap og kvitteringer. For undertegnede er det mer kultur – Barbereren i Sevilla skal hjelpe grev Almaviva å få sin Rosina i Den norske Opera. Jeg røper ingen hemmelighet når jeg kan fortelle at jammen fikk de unge hverandre denne gangen også.

Men København – dit skal vi tilbake før våren er omme. Et kulturelt pustehull, en dose opplevelser, en puls . . .Det er s’gu dejlig!

Et lite PS til slutt apropos Vold: I 1969 ga Jan Erik Vold ut diktsamlingen kykelipi: Hør ham fremføre diktet kulturuke her i Aulaen. Man må ikke på død og liv reise for å oppleve kultur, i våre Youtube-tider.