Det er ikke bare ustabilt sommervær som følger med juli. Rhododendronen har takket for seg, irisen er på hell, men løytnantshjertene holder stand. Markjordbærene rødmer nesten like raskt som det tar for en liten Folke, snart 2 år, å putte dem i munnen, der vi går nedover stien, hånd i hånd. Man trenger ikke å tre jordbærene på strå for å kjenne på ekte lykke.

Bringebærene er i startgropen: – Se farmor, denne er helt perfekt! 6-åringen husker godt fra i fjor hvor deilig det smaker med bringebær rett fra busken, og nå er tiden snart moden. Det er ikke mange dagene til vi kan ha nyrørte bringebær på varme rundstykker til frokost.

Det daglige morgenbadet gjør nytten, uansett vær.

Den beste starten på dagen er dog å bli vekket av tre hvinende musketerer – en «instant» energiinnsprøytning i en som er så heldig å være både mormor og farmor på en gang.

Kokkelering går på omgang, kulinarium på sitt beste – variert og sunt kosthold med vin Kjærlige nattaklemmer og fotball-EM på hakkete 4G. En yatzy i ny og ne. Nederlag i TP – vi skylder på at spillet er av en altfor ny årgang . . . Vi går rundt i de faste sommerklærne – årgangs de også, så klart.

Vi har det faktisk helt på G! Den norske sommeren er absolutt til å kjenne igjen, og vi savner ikke kaoset på flyplasser akkurat nå. Familegjenforeningen i koronaens tid er det som varmer aller mest. Dog skal vi medgi at vi alle begynner å lengte etter at solen tar opp kampen med de andre værtypene. Styrtregn har felt rosenblader i stor skala. Hortensiaen nøler med å springe ut og gressplenen kjennes ut som en søkkvåt svamp.

Men nye roseknopper vitner om at det er mer sommer i vente. We can’t wait!

 

Hilsen Kristin

Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, ullentusiast, kjøkkenhagedebutant, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene