Vi er jo dog allerede langt ut i juli. Men det er først nå vi er ankommet sommerparadiset. En yogauke i vakre Umbria og et fantastisk barnebarn senere er vi omsider her!

Det er her vi kler oss i shortsen som er så vintage at den frynser rundt lårene. Det er her vi har bomullsgenseren, lett gråblå og litt hullete, men fortsatt den beste kvalitetsgenseren ever. Det er jo tross alt 33 år siden den ble handlet i dyre dommer i Bogstadveien …

Det er her hvor morgenbadet er som best. Ramsalt, av og til småkaldt, men alltid den beste start på dagen, selv når man må gå ned til brygga i regnfrakk og paraply. Men det er jo bare når det regner, og nå er det sol som gjelder.

Det er også her hvor yatzy-terningene går varme; frokost, lunch, middag og kvelds. Velig ofte glemmer terningene hva spillet heter, og vi ender opp med Jørpeland med enere i boet. Det ryktes om all time low her fra tidligere i sommer; 168 poeng i Maxi-Y atzy – that hurts!

En sikker kilde har meldt om blåbærsesong på heia og i urskogen bak do. Vi ser at bærplukker og rensebrett ligger klart i gangen, men det må noen andre ta seg av. For i hagen bugner det av bringebær. Store, modne, bringebærrøde (!) bær. Jeg har skjult bunn i koppen på null komma svisj. På med sukker, røre med gaffel og frokostsyltetøyet for morgendagens ferske rundstykker er klart i kjøleskapet. Dessuten er det mer en nok til fryseren også. Og til å plukke; i morgen, og dagen etter det og kanskje enda lenger ut i juli.

Hit må gjester bare komme. Her blir det pannacotta med bringebærcoulis og limoncello til dessert etter italiensk inspirert middag med kantareller fra våre hemmelige steder. Urter fra kjøkkenhagen som ble etablert i fjor hører med. Samt poteter fra egen avling med noe annet kortreist som vi måtte finne hos slakteren. Man behøver ikke være i House & Gardens for å skjønne at dette er Sommerlivet med stor S.

Heldigvis er dette også et jordbærsted – på mer enn en måte. Plantene fra i fjor (de heter corona) har slått rot og spredd seg fint og rødt.  Da får min kjære en dessert han liker også. Av en mystisk og uforståelig grunn har han aldri vokst seg stor nok til å like bringebær! Vel, vel . . .  synd for ham! Det blir mer på oss andre . . .

God sommer!

Hilsen Kristin Moe Krohn

Frilanser, siv.ing, reisende skribent, fotograf, ullentusiast, kjøkenhagedebutant, golfer, skientusiast på kryss og tvers over Grønland, Antarktis, Anapurna rundt, Kilimanjaro og Glåmene