Plutselig begynner bønneropene et sted bak meg. Selv om klokken så vidt har passert 04:00 er det mye aktivitet her på Hamad International Airport – en egen – ikke så rent liten – verden i seg selv…
Ja, jeg har altså en liten stopp i Doha på en flyplass som årlig sluser 35,270,410 passasjerer igjennom. Den er også kjent for sin luksus og statuen Lampe Bjørn eller Bjørnelampen av kunstneren Urs Fischer.
Om noen timer skal Karsten Warholm forhåpentligvis forsere hindre på sitt elegante vis og kanskje sikre seg et VM-gull. Kanskje det blir en Ingebrigtsen på pallen også? At man i det hele tatt orker å løpe utendørs her, er nesten ikke til å fatte. Heten slo imot meg, da jeg ved midnatt forlot flyet for å bli busset inn til flyplassens kjerne. Der ute er det 35 varmegrader. Her inne er det adekvat med ull/silketights og et sjal ekstra.
Jeg har småslumret et par timer på et eget stillerom, her er ett for kvinner og ett for menn. Her er i grunnen alt.; Bønnerom, røykerom, spa og et solid antall utsalgssteder av luksusvarer. Og naturligvis kafeer og restauranter. Det kunne godt vært her Spielberg fikk inspirasjon til filmen The Terminal med Tom Hanks. Man kan sikkert holde hus her i dagevis uten å bli oppdaget.
En armada av flyplassansatte sørger for at alt er rent og pent og åpent, selv nå i vargtimen. Restaurantdisker og fasader blankpusses, mens søvnige reisende i alle farger og fasonger og kledebon beveger seg fra A til B og C og D.
Der kommer kanskje en diskoskaster som ikke tok seg videre til noen finale. Hele Omans juniorlandslag i fotball er observert, her jeg sitter med en kaffe latte til NOK 62,13 og orkesterplass til rulletrapp og veskebutikken Aigner. Er ikke det et tysk merke, tro? Samsung og Apple skinner om kapp med high tech og gratis wifi. Kildesortering er på plass i dette shoppingens Nirvana. Begrepet flyskam er ikke påtrengende, i motsetning til en følelse av at Norge er en bitteliten prikk i en stor mangfoldig verden.
Jeg pakker mine saker og tar rulletrappen ut til et tog som tar meg til terminal D. Jeg skal videre mot øst. En uke på eventyr har så vidt begynt.